Raška

I dag er Raška et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. Det er et tema som har vært til stede gjennom historien og som fortsetter å utvikle seg over tid. Fra ulike perspektiver og tilnærminger har Raška fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere, politikere og innbyggere. Med utviklingen av teknologi og kommunikasjon har Raška blitt et spørsmål av global relevans, som påvirker mennesker i alle aldre og forhold. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene og debattene som kretser rundt Raška, med sikte på å forstå dens innvirkning på dagens samfunn.

Raska 1150-1220.

Raška (serbisk: Рашка) var den mest vellykkede serbiske staten i middelalderen. Den bestod fra 1091 til 1217. Navnet kommer trolig fra elven Raška i det sørvestlige Serbia. Staten oppstod i fjellområdene mellom Serbia, Bosnia og Montenegro. På 1100-tallet overvant den og innlemmet den tidligere serbiske fyrstestaten Duklja i sør. Dynastiene som forbindes med Raška, er huset Vlastimirović (fra 800-tallet til 960) og huset Nemanjić (fra 1166 til 1371).

Historie

Keiser Konstantin VII Porphyrogenitos beskriver Raška i sitt verk De Administrando Imperio og at det var bosatt av serbere fra begynnelsen av 600-tallet.

Vlastimirović-slekten som ble grunnlagt av knez Vlastimir og var sønnesønns sønnesønn til «den ukjente knezen» som ledet serberne fra Karpatene til Balkan, regjerte i Raška fra dette tidspunkt.[trenger referanse]

Raška kom senere i kortere perioder til å være en vasallstat til Bysants. Bysants hadde sterk innflytelse over Raška, selv om Raška ofte var en upålitelig alliert og oppfylte helst sine egne ønskemål i sin omgang med sine grannestater.[trenger referanse] Ikke før Stefan Nemanja, grunnleggeren av Nemanjić-slekten (den sterkeste serbiske kongeætten i middelalderen), skapte sitt serbiske rike med Raška i midten, kunne Raška gjøre seg fritt fra bysantinsk innflytelse.[trenger referanse]

Navnet Raška levde lenge videre som et synonym for Serbia i Vest-Europa fra 1500-tallet frem til tidlig på 1800-tallet, selv om den angliserte formen Servia også ble benyttet.[trenger referanse] Navnet Raška benyttes også for mer nordliggende områder befolket av serbere i Serbia, for eksempel Vojvodina og Šumadija.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ Curta, Florin (2019). Eastern Europe in the Middle Ages (500-1300). Leiden and Boston: Brill.