I dagens verden har Retorikk blitt et tema av stor interesse og betydning for et bredt spekter av mennesker i ulike sammenhenger. Enten det er på det faglige, akademiske, politiske eller sosiale feltet, inntar Retorikk en relevant plass og er i sentrum for en rekke diskusjoner og debatter. Dens innvirkning og relevans overskrider grenser og kulturer, noe som gjør det til et emne av universell interesse. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter og aspekter knyttet til Retorikk, analysere dens innflytelse, dens implikasjoner og dens plass i dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke noen perspektiver og tilnærminger for å bedre forstå kompleksiteten og viktigheten av Retorikk i dagens verden.
Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst). I moderne tid er retorikken ofte blitt definert som læren om overtalelse. Retorikk er en av de tre originale kunster i vestlig kultur. De tre det de tenkes på er retorikk, grammatikk og logikk (eller dialektikk – som hos Martianus Capella). Begrepet «retorikk» har i deler av verden etter 2000-tallet fått en annen – nærmest motsatt – mening ved at det også blir brukt nedlatende i noen sammenhenger når man vil avvise eller avfeie et verbalt resonnement uten bryderiet med særlig motargumentasjon.
Retorikk er en 2500 år gammel kunst og vokste frem i antikken. Den var opprinnelig en del av de frie kunstene, som den utgjorde sammen med grammatikk og dialektikk trivium. Sofister som Protagoras og Gorgias var blant de første retorikerne.
Platon har satt et berømt skille mellom falsk retorikk og ekte retorikk. Hans elev, Aristoteles, la frem en enda mer berømt, større avhandling om retorikk som man fortsatt studerer den dag i dag.
I det siste århundre før Kristus finner vi retorikeren Apollonios Molon, som var Ciceros lærer.
Cicero og Quintilian var fremstående representanter for den romerske retorikk.
På 1800-tallet ble retorikken oppfattet som gammeldags og mekanisk, men etter den andre verdenskrig har interessen økt. Den klassiske retorikken er blitt utviklet med nye innslag fra lingvistikk og kommunikasjonsforskning.
Kjente retorikere i vår tid er blant andre Chaim Perelman, I.A. Richards, Kenneth Burke, Lloyd F. Bitzer og Kathleen Hall Jamieson.
Studiet av retorikk som fag startet i de greske bystatene, særlig Athen, omkring 400 f.Kr.
Aristoteles' avhandling Rhetorica er et forsøk på å beskrive retorikken systematisk som en menneskelig kunst eller egenskap. Han identifiserte tre forskjellige typer retorisk appell:
De praktiske rådene i dette verket er imidlertid elementære. Det anonyme verket Rhetorica ad Alexandrum, som ofte tilskrives Aristoteles, er et mer praktisk rettet verk.
Lysias er mest kjent som taleskriver for andre borgere i Athen. Lysias taler høstet anerkjennelse fordi han var flink til å uttrykke seg overbevisende, klart og kortfattet, og de ble gjerne brukt som eksempler i taleutdannelsen.
Demosthenes nøt kanskje høyest anseelse blant de attiske retorikerne. Han er mest kjent for sin tale mot kong Fillip av Makedonia.
For romerne var talekunsten en viktig del av hverdagen. Appius Claudius, Cato den eldre og brødrene Gracchus er eksempler på dyktige retorikere i det gamle Roma. De ble fulgt av Cicero og Quintilian, som regnes som de fremste romerske retorikerne.
Cicero skrev mange verker om retorikk. Blant de store verkene er De Oratore, Brutus og Orator, og blant de mindre kjente er De Optimo Genere Oratorum, Topica, og De Paritione Oratia. Tidligere ble han også ansett som en mulig opphavsmann til det anonyme, men betydningsfulle Rhetorica ad Herennium.
Quintilian skrev det omfattende verket Institutio Oratoria i tolv bind. Han delte retoriske studier inn i fem kategorier som forble stående i akademiske sirkler i mange hundre år. De fem er:
En person som ikke vanligvis blir sett på som en retoriker, er St. Augustin. Før han ble prest lærte han latinretorikk, og etter at han ble kristen, begynte han å bruke disse 'hedenske' kunstene i det godes navn. Denne nye bruken av retorikk skriver han om i boken De Doctrina Christiana, og det la grunnlaget for det som skulle bli preken-retorikk eller kunsten å preke.
Den norske forfatteren Georg Johannesen (1931–2005) var professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. Georg Johannesen var en av de mest hardtslående essayister i norsk litteratur, og i essayene så vel som i diktene hadde han en forkjærlighet for paradokset, det plutselige tankespranget og de provoserende sammenstillingene.
Siden september 2008 har Jens E. Kjeldsen vært ansatt som professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I perioden 2008–2014 var Kjeldsen også ansatt som professor i retorikk ved Södertörns högskola (Stockholm).
I Norge har man følgende studietilbud innen retorikk:
Retorikk, kommunikasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI
Retorikk – kunsten å overbevise i tale og tekst og tekst ved Handelshøyskolen BI
Retorikkprogrammet ved Universitetet i Bergen
Retorikk og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Wiktionary: retorikk – ordbokoppføring |