Ridder (ordensklasse)
I denne artikkelen skal vi ta opp problemet med Ridder (ordensklasse), som har fått stor aktualitet de siste årene. Ridder (ordensklasse) er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker innen ulike felt, fra akademikere til profesjonelle, på grunn av dets innvirkning og relevans i dagens samfunn. Opp gjennom historien har Ridder (ordensklasse) vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, og demonstrert dens betydning i ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Ridder (ordensklasse)s verden, utforske dens forskjellige fasetter, dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn.
Ridder er en ofte benyttet betegnelse på medlemmer i eller en grad innen en orden. Betegnelsen stammer fra middelalderens riddere og ridderskap.
De første sekulære ordener innstiftet av regjerende fyrster, som Hosebåndsordenen (1348), Annunziataordenen (1362), Ordenen det gylne skinn (1430) eller Elefantordenen (1457), har kun én klasse der medlemmene betegnes som riddere. Senere er det etter mønster av disse kommet til nye ordener av samme type. I snever forstand utgjør disse de egentlige ridderordener. Medlemskap i slike ordener kunne være forbeholdt adelige eller medføre opphøyelse i adelsstanden for nyutnevnte medlemmer.
I Danmark er betegnelse «blå ridder» brukt om en ridder av Elefantordenen og «hvit ridder» om en storkorsridder av Dannebrogordenen.
I nyere fortjenstordener er ridder betegnelsen for en grad innen en orden med flere trinn, da som regel ordenens laveste trinn. I særdeleshet gjelder dette i ordener som er organisert etter mønster av den franske Æreslegionen. Slike ordener har ofte fem grader, som med utgangspunkt i Æreslegionens trinn betegnes som:
- storkors (fransk: grand-croix)
- storoffiser (fransk: grand officier)
- kommandør (fransk: commandeur)
- offiser (fransk: officier)
- ridder (fransk: chevalier)
Betegnelsen ridder er i disse ordenene ikke begrenset til adelige og utnevnelse til ridderklassen av slike ordener medfører som regel heller ikke tildeling av adelskap.
I noen lands ordener er riddergraden delt i to klasser, den høyere klasse gjerne omtalt som ridder av 1. klasse og under denne ridder eller ridder av 2. klasse. Dette gjelder i de to norske ordenene, St. Olavs orden og Den kongelige norske fortjenstorden. Ridder av 1. klasse tilsvarer da offiser i ordener organisert etter mønster av Æreslegionen.
Forkortelsen R benyttes ofte for ridder, R* eller R1 for ridder av 1. klasse og R2 for ridder av 2. klasse.
Se også
Kilder
- D'Arcy Jonathan Dacre Boulton: The knights of the crown. The monarchical orders of knighthood in later medieval Europe, 1325–1520, 2. utgave, Boydell Press, 2000
- «Ordensklasser og -insignier» i Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 16f
- Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, to bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006