I dagens verden er Romersk jernalder et aktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til samfunnet generelt. Dens innvirkning har blitt følt i ulike aspekter av dagliglivet, og har skapt debatter, refleksjoner og betydelige endringer på ulike områder. Siden Romersk jernalder fortsetter å være et fokus for interesse og kontrovers, er det viktig å analysere implikasjonene og konsekvensene fullt ut, samt utforske mulige løsninger og veier fremover. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Romersk jernalder, utforske dens røtter, dens nåværende dimensjoner og dens mulige utvikling i fremtiden.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Steinalder Bronsealder Tidlig jernalder Merovingertiden Vikingtiden Tidlig middelalder Borgerkrigstiden Høy- og senmiddelalder Fra reformasjon til enevelde Fra enevelde til Kielfreden Riksforsamlingen Embetsmannsstaten Industrialiseringen På vei mot selvstendighet Unionsoppløsningen Fra venstrestat til kriseforlik Krig og okkupasjon Norge i etterkrigstida Oljealderen |
Romersk jernalder er i norsk historie en betegnelse for en del av den samlede jernalderen, og da for perioden mellom rundt 1 – 400 e.Kr. Perioden karakteriseres ved markant kontakt med det romerske rike, noe som gjenspeiles i gjenstandsmaterialet fra grav- og boplassfunn. Perioden deles ofte inn som eldre romertid (år 0–200 e.Kr.) og yngre romertid (år 200–400 e.Kr.).
Betegnelsen ble gitt av den svenske arkeologen Oscar Montelius for en del av jernalderen i Skandinavia, nordlige Tyskland og Nederland. Navnet er et uttrykk for at Romerrikets innflytelse i det nevnte området i Nord-Europa ble markant større i tiden. Den foregående perioden kalles vanligvis for den før-romerske jernalder, og den etterfølgende, hvor den romerske innflytelsen avtok, kalles for germansk jernalder. Tradisjonelt er perioden blitt inndelt i en eldre (1 – 160 e.Kr.) og en yngre romersk jernalder (160 – 375 e.Kr.) som egnet virkemiddel for de arkeologer som hadde behov for ytterligere presisering. I nyere tid har dette blitt ytterligere oppdelt: B1 (1 – 70) og B2 (70 – 150), samt C1 (150 – 250), C2 (250 – 310) og C3 (310 – 375).