var1 er et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker over hele verden. Var1 har i lang tid vært gjenstand for debatt og diskusjon, og generert motstridende meninger og dybdeanalyse. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til var1, fra opprinnelsen til dens relevans i dag. På denne måten vil vi fordype oss i dets innvirkning på samfunnet, dets utvikling over tid og dets innflytelse på ulike områder. Uten tvil er var1 et emne som fortjener å bli analysert fra ulike perspektiver, og i de følgende linjene vil vi fordype oss i kompleksiteten for å forstå dets mange fasetter.
Sør-Fron | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Innlandet | ||
Status | kommune | ||
Grunnlagt | 1. januar 1977 | ||
Adm. senter | Hundorp | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | 742,21 km² 711,55 km² 30,66 km² | ||
Befolkning | 3 240 (2023) | ||
Bef.tetthet | 4,55 innb./km² | ||
Antall husholdninger | 1 420 | ||
Kommunenr. | 3438 | ||
Høyeste topp | Blåkollen (1580 moh.) | ||
Nettside | nettside | ||
Politikk | |||
Ordfører | Ole Tvete Muriteigen (Sp) (2011, 2015, 2019, 2023) | ||
Varaordfører | Kristin Vold Lexander (Sp) (2023) | ||
Sør-Fron 61°34′08″N 9°55′24″Ø | |||
Sør-Fron er en kommune i Innlandet. Sør-Fron ligger i Gudbrandsdalen omkring 70 kilometer nord for Lillehammer. Den grenser i vest mot Nord-Fron, i nord mot Sel, Folldal og Stor-Elvdal, i øst mot Ringebu, i sør mot Gausdal og i sørvest mot Øystre Slidre.
Sør-Fron utgjør sammen med Nord-Fron og Ringebu kommuner distriktet og næringsregionen Midt-Gudbrandsdal.
De fleste innbyggerne bor rundt kommunesenteret, Hundorp, Harpefoss, Frya og Gålå. Espedalen er nordre del av sidedalen Gausdal, og tilhører også Sør-Fron.
På sørsida av Lågen ligger tettstedet Lia der en stor del av industrien også ligger.
Kommunesenteret har ikke noe innarbeidet navn. Det er blitt foreslått å kalle det Hundorp, men både historielaget og bygdafolket har protestert mot dette og hevdet at Hundorp er gården som ligger et par kilometer lenger øst. Der ligger også den nedlagte Hundorp stasjon. Bussholdeplassen i kommunesenteret blir nå kalt «Kommunelokalet Hundorp».
De vikigste næringsveiene er landbruk, industri og turisme.
Kommunen ble opprettet i 1851 gjennom deling av tidligere Fron kommune til Nord- og Sør-Fron. Kommunene ble siden slått sammen fra 1966 og skilt på ny i 1977.
Fron Historielag gir ut en lokalhistorisk årbok som heter Fronsbygdin.
Sør-Fron kommune deler annethvert år ut Sør-Frons kulturpris. Prisen består i et pengebeløp på 10 000 kroner. Nabokommunen Nord-Fron har for øvrig en tilsvarende kulturpris.
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sør-Fron.
Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
% | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
Senterpartiet | 47,7 | −4,7 | 732 | −86 | 9 | −1 | 3 |
Arbeiderpartiet | 32,9 | +0,2 | 505 | −6 | 6 | 3 | |
Høyre | 11,3 | +7,7 | 174 | +117 | 2 | +1 | |
Sør-Fron Bygdaliste | 8,0 | −0,8 | 123 | −14 | 2 | 1 | |
Andre | −2,4 | −37 | |||||
Valgdeltakelse/Total | 63,7 % | 1 561 | 19 | 7 | |||
Ordfører: Ole Tvete Muriteigen (Sp) | Varaordfører: Kristin Vold Lexander (Sp) | ||||||
Merknader: Kilde: og |
Sør-Fron kommune har et kommunalt oppvekstsenter med barnehage og skole, Harpefoss oppvekstsenter. I tillegg har de en barneskole, Midtbygda skule, en kommunal ungdomsskole, Sør-Fron ungdomsskule, og en leirskole som heter Fagerhøi leirskole.
Sør-Fron kirke ligger nær kommunesenteret. Rundt Dale-Gudbrands gard på Hundorp ligger en rekke gravhauger.
Kunstverket Flokk består av 21 lange, smale figurer støpt i bronse, med glassøyne. Kunstneren bak verket er Gitte Dæhlin. Skulpturene kan man se ved middelaldergården Sygard Grytting. Kunstverket er satt opp som en del av prosjektet skulpturstopp.
Kommunens tusenårssted er Hundorp, Dale-Gudbrands gard. Stedet ble også valgt til Oppland fylkes tusenårssted.
Ifølge Snorre Sturlasons kongesagaer, fant det i 1021 sted et møte mellom kong Olav Haraldsson og hersen Dale-Gudbrand på Hundorp. Dette møtet representerer et vendepunkt i kristningen av Norge.
Hundorp gard var på 1800-tallet sorenskrivergard, og på 1900-tallet huset den Gudbrandsdal folkehøgskole.