Sersjantmajor

I denne artikkelen skal vi utforske Sersjantmajor i dybden, et tema som har skapt mye interesse og debatt i nyere tid. Sersjantmajor er et vidt begrep som dekker ulike områder og aspekter, fra dets innvirkning på samfunnet til dets implikasjoner i dagliglivet. Gjennom disse sidene vil vi analysere Sersjantmajor fra ulike tilnærminger, og gi en fullstendig og detaljert visjon om dette emnet som er så relevant i dag. På samme måte vil vi undersøke den historiske utviklingen av Sersjantmajor, dens mulige fremtidige konsekvenser og meningene til eksperter på området. Uavhengig av ditt kunnskapsnivå om Sersjantmajor, vil denne artikkelen gi deg verdifull informasjon og invitere deg til å reflektere over dens betydning og relevans i dagens verden.

Sersjantmajor er en underoffisersgrad i noen land og er som regel den høyeste sersjantgraden i de landene som har denne graden. Graden har opphav i Frankrike i det 18. århundre, i formen sergent-major. Den har NATO-kode OR-9. Den tilsvarer den høyeste Feldwebel-graden i tyskspråklige områder, og grader på samme nivå kan ha ulike betegnelser i andre land, eksempelvis dansk chefsergent eller britisk Warrant Officer. I noen land er sersjantmajor en noe lavere soldatgrad, for eksempel er sergeant-majoor i Nederland på nivå OR-7 (tilsvarende norsk stabssersjant).

Sersjantmajor (OR-9) i ulike land

  • Canada: Chief Warrant Officer
  • Danmark: Chefsergent
  • Finland: Militärmästare
  • Frankrike: Major, Adjudant-Chef
  • Nederland: Adjudant
  • Sverige: Regementsförvaltare
  • Tyskland: Oberstabsfeldwebel
  • USA: Sergeant Major (Army); Chief Master Sergeant (Air Force)
  • Storbritannia: Warrant Officer Class 1

Norge

Distinksjon for sersjantmajor i Hæren.

Sersjantmajor ble innført i 2015 som den høyeste sersjantgraden såvel som spesialistbefalgraden i Hæren, Luftforsvaret, Heimevernet og Cyberforsvaret i forbindelse med innføringen av den nye ordningen for militært tilsatte som trådte i kraft 1. januar 2016.

De første fire sersjantmajorene ble tilsatt før militærordningen trådte i kraft for at de kunne starte arbeidet med å forme det nye befals- og spesialistkorpset.

Referanser

  1. ^ Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen), Prop. 111 LS (2014–2015). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak).
  2. ^ Generalinspektøren i Hærens foredrag om ny militærordning, Youtube, 29. juni 2015.
  3. ^ «Offiserer i den nye personellordningen» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Forsvaret, 30. juni 2015.