Sigvat Tordsson

I dagens verden er Sigvat Tordsson et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, økonomien eller populærkulturen, har Sigvat Tordsson blitt et konstant samtalepunkt og et analysepunkt for både akademikere, eksperter og nysgjerrige. Gjennom årene har Sigvat Tordsson utviklet seg og skapt dype debatter, samt viktige fremskritt som har markert milepæler i historien. I denne artikkelen vil vi forsøke å utforske de forskjellige fasettene til Sigvat Tordsson og analysere dens innflytelse på livene våre.

Sigvat Tordsson
Sigvat får et sverd som hirdmann av kong Olav. Illustrasjon av Christian Krohg fra 1899.
Fødtca. 995Rediger på Wikidata
Island
Dødca. 1045Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseLyriker, skribent, skald Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Sigvat skald eller Sigvat Tordsson (norrønt Sigvatr Þórðarson, født ca. 995, død ca 1045) var en svært kjent islandsk skald. Han er blitt beskrevet som «lys og edel».

Sigvat var skald hos Olav den hellige og mange av hans kvad hadde tekster som priset kongen. Mange av kvadene i Olav den helliges saga i Heimskringla er diktet av Sigvat. Hans liv (og kvad) presenteres i tåtten Sighvats þáttr skálds. Sigvat brukte flere lånord enn noen skald før ham; han hadde reist mye og synes å ha hatt forkjærlighet for å pryde sine kvad med fremmedord. Faktisk lanserte han lånordet pruðr (nok fra latin providus og gammelfransk prud via engelsk) som kan ha vært hans individuelle lån som slo igjennom og gikk inn i norsk språk som «pryd» og «å pryde».

Bevarte dikt

Av Sigvat skald er det bevart en dråpa om kong Olav den hellige, og om den danske kong Knut den mektige. Til Olav den helliges sønn Magnus diktet han Bersoglisvisur («vers med klar tale»), med diplomatiske råd om behandling av bøndene. Sigvat diktet også Nesjarviser om slaget ved Nesjar, hvor han selv deltok. Det er også bevart en flokk om Erling Skjalgsson og flere andre andre viser og dikt, i tillegg til en rekke lausaviser (enkeltstående vers).

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 104175346, besøkt 14. oktober 2015
  2. ^ nbl.snl.no
  3. ^ MAK, oppført som Sigvatr Þórðarson, PLWABN-ID 9811352058405606
  4. ^ Vemund Skard: Norsk språkhistorie, bind 1 (s. 64), Universitetsforlaget 1973, ISBN 82-00-02287-0
  5. ^ En flokk er et skaldedikt som i noen grad ligner på dråpa, men som mangler omkved.

Eksterne lenker