I dagens verden har Sint-Genesius-Rode blitt et grunnleggende element som påvirker ulike aspekter av vårt daglige liv. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, kan ikke viktigheten av Sint-Genesius-Rode undervurderes. Fra dens innvirkning på helse og velvære til dens innflytelse på økonomien og miljøet, spiller Sint-Genesius-Rode en avgjørende rolle i måten vi lever og samhandler med verden rundt oss. Derfor er det viktig å fullt ut forstå alle aspekter knyttet til Sint-Genesius-Rode, for å ta informerte beslutninger og bygge en bærekraftig og velstående fremtid. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike aspektene ved Sint-Genesius-Rode og dens relevans i dagens samfunn.
Sint-Genesius-Rode | |||
---|---|---|---|
Rhode-Saint-Genèse | |||
Land | Belgia | ||
Region | Flandern | ||
Provins | Flamsk Brabant | ||
Distrikt | Halle-Vilvoorde | ||
Hovedstad | ingen | ||
Postnummer | 1640 | ||
Retningsnummer | 02 | ||
Areal | 22,77 km² | ||
Befolkning | 17 934 (1. januar 2012 ) | ||
Bef.tetthet | 787,62 innb./km² | ||
Språk | Fransk, nederlandsk | ||
Nettside | |||
Sint-Genesius-Rode 50°44′42″N 4°20′47″Ø | |||
Sint-Genesius-Rode (fransk: Rhode-Saint-Genèse) er en kommune i provinsen Flamsk Brabant. Kommunen består av én delkommune: Sint-Genesius-Rode (Rhode-Saint-Genèse). Kommunen er en såkalt fasilitetskommune for fransk, som betyr at kommunen er pålagt å tilby sine minoritetsspråklige innbyggere kommunale tjenester på fransk om ønskelig.
Sint-Genesius-Rode har historiskt sett vært en del av det nederlandske (brabantske) språkområde. Men på grunn av at kommunen ligger mellom tospråklige, men dog franskdominerte Brussel i nord og fransktalende Vallonia i sør har det med tiden bosatt seg flere fransktalende fra Brussel og Vallonia. Da togforbinndelsen mellom Brussel og Braine-l'Alleud kom ble det enklere å bo i Sint-Genesius-Rode og å jobbe i Brussel, noe som førte til flere tilflyttere, både fra Brussel og Vallonia, men også franskspråklige bureaukrater. At kommunen var blitt en fasilitetskommune gjorde det mulig å flytte dit ute å måtte lære seg nederlandsk.
På slutten av 1900-tallet hadde kommunen et franskspråklig flertall og ble et glo het emne i den belgiske språkstriden. Det fransktalende flertallet ønsker å gjøre kommunen til en del av den tospråklige regionen Brussel og på den måten lage et sammenhengende franskspråklig område mellom Brussel og Vallonia, mens den nederlandsktalende minoriteten ikke ønsker å bli en del av Brussel, i frykt for at det skulle føre til en ytligere "forfranskningen" av kommunen og området rundt Brussel.