I våre dager er Skansevakten et tema som vekker stor interesse og debatt på ulike områder. Dens innvirkning strekker seg til politikk, økonomi, samfunn og kultur generelt. Etter hvert som tiden har gått har Skansevakten blitt et sentralt diskusjons- og refleksjonspunkt for mange. Dens relevans bare øker, og dens innflytelse merkes mer håndgripelig i vårt daglige liv. Derfor er det avgjørende å fullt ut forstå hva Skansevakten betyr og hvilke implikasjoner det har på livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske dette svært viktige emnet i dybden og diskutere dets mange fasetter og dimensjoner.
Skansevakten | |||
---|---|---|---|
Beliggenhet | |||
Adresse | Kongens gate 97 | ||
Strøk | Skansen, Kalvskinnet | ||
Område | Midtbyen | ||
Historiske fakta | |||
Formål | Vaktbygning | ||
Arkitekt | Theodor Christian Broch | ||
Ferdigstilt | 1837 | ||
Kart | |||
Skansevakten også kjent som Hovedvakten ved Skansen er en tidligere militær vaktbygning som ligger ved Kongens gate 97 i området Skansen og Kalvskinnet vest for Midtbyen i Trondheim. Bygget ble oppført i 1837 etter tegninger av general Theodor Christian Broch og var opprinnelig i bruk som corps de garde for Skanseporten, men også som vaktbygg for Slaveriet og det påfølgende Kriminalasylet i nabobygget.
Skansevakten mistet sin funksjon i siste halvdel av 1800-tallet, men ble avhendet av Forsvaret først på midten av 1990-tallet. Selve bygningen ble fredet i mai 1927 og ble merket med plakett av Trondhjems Historiske Forening i 1980.
På dette stedet lå det fra 1600-tallet et mindre slaveri (fangehus) og vaktstue i tilknytning til Skansevollene. Vaktbygningen var en laftet tømmerbygning oppført før 1756 som ble revet i 1837. Slaveriet flyttet inn i sitt nye bygg i perioden 1835–1837 og ble deretter en del av den nye Hovedvakten, som ble oppført samme år etter tegninger av general Theodor C. Broch. Opprinnelig hadde arkitekten for Slaveriet, Ole Peter Riis Høegh, levert inn et utkast for nytt hovedvaktbygg, men militæretaten overlot ansvaret til general Broch da Riis Høegh hadde takket ja til å bli Bergens første stadskonduktør fra 1835. I nabobygget (Kongens gate 95) lå gevaldigerboliger for Slaveriet.
Ved den nye Hovedvakten fra 1837 ble ferdselen til byen kontrollert gjennom Skanseporten og Skansevollene samtidig som den også fungerte som aksisehus. Etter at Trondheims befestninger ble nedlagt i 1816 mistet Skanseporten og Skansevakten mye av sin tidligere betydning som portvoktere, men Skansevakten dannet sammen med resten av Slaveribygningene et moderne slaverianlegg. Fra 1850-årene og mot det neste århundre ble Kongens gate, som var innfartsåren til byen vestfra, utvidet ved at vollgraver ble fylt igjen og deler av Skansevollene ble fjernet.
Selve Skanseporten ble revet i 1858 og terrenget utenfor Skansevakten ble i 1901 senket slik at bygget fikk sitt nåværende høye sokkelparti. Frem til 1965 ble Skansevakten benyttet som kontorbygg for stabssjefen og deretter av Forsvarets Distriktsmusikkorps Trøndelag frem til 1995.
(en) Skansevakten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons