I dagens verden har Småblomsterfluer (Chamaesyrphus) blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten for dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens implikasjoner for fremtiden, har Småblomsterfluer (Chamaesyrphus) fanget oppmerksomheten til individer i alle aldre og bakgrunner. Ettersom interessen for dette emnet fortsetter å vokse, er det avgjørende å forstå dets betydning og implikasjoner ytterligere, da dette kan ha en betydelig innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Småblomsterfluer (Chamaesyrphus) og dens innflytelse på ulike områder, fra kultur til økonomi, med sikte på å gi en omfattende og informert visjon om dette temaet som er så relevant i dag.
Småblomsterfluer | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Chamaesyrphus Mik, 1895 | |||
Populærnavn | |||
småblomsterfluer (også brukt om Pelecocera) | |||
Hører til | |||
Eristalinae, blomsterfluer, Aschiza, fluer | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 7, to i Norge | ||
Habitat: | Furuskog | ||
Utbredelse: | Holarktis, Sør-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Småblomsterfluer (slekten Chamaesyrphus) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent 7 arter, to av dem er funnet i Norge, men ingen av dem er spesielt vanlige. De kan være noe oversett da de er ganske små og har et lite oppsiktsvekkende utseende.
Små (4–8 mm) og spinkle, svarte og gule blomsterfluer. De ligner mer på artene i underfamilien Syrphinae enn på Eristalinae som de tilhører. Særlig kan de minne om små Platycheirus-arter. Fra slekten Pelecocera, som de muligens bør regnes til i alle fall, kan de skilles på at antennenbørsten er av normal tykkelse, mens den er påfallende tykk hos Pelecocera. Hodet er bredt med nakne fasettøyne. Antennenes tredje ledd er stort og rundet, antennebørsten er festet litt innenfor spissen av dette. Pannen er gråpudret. Thorax er blankt svart, også scutellum. Beina er gule og svarte, bakleggene lett krummede. Vingene er glassklare bortsett fra et blekbrunt vingemerke. Den fremste tverr-åren ved vingekanten er bøyd i en stump vinkel. Bakkroppen er sylindrisk og slank med tre par gule flekker.
Larvenes utvikling er ukjent. De voksne fluene finnes i furuskog, helst på sandig jordbunn, eller på sandige lyngheier. Trolig overvintrer artene som voksne fluer. De besøker gjerne blomster.
Slekten er utbredt i Holarktis, én av artene er også utbredt sør til Sør-Amerika.
Slekten blir ofte regnet som en undergruppe av slekten Pelecocera.