I dagens verden har Snjatyn blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker innenfor ulike samfunnsområder. Enten på grunn av sin innvirkning på kultur, miljø, politikk eller økonomi, har Snjatyn klart å fange oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Snjatyn, dens betydning og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige konsekvenser, vil vi ta en grundig titt på relevansen til Snjatyn i dagens verden.
Snjatyn | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Ukraina | ||||
Oblast | Ivano-Frankivsk oblast | ||||
Rajon | Snjatynsky rajon | ||||
Grunnlagt | 1158 (Julian) | ||||
Postnummer | 78300–78304 | ||||
Areal | 35,29 km² | ||||
Befolkning | 9 942 (2019) | ||||
Bef.tetthet | 281,72 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 227 meter | ||||
Første gang omtalt | 1158 | ||||
Bystatus | 1448 | ||||
Nettside | snyatyn | ||||
Snjatyn 48°27′00″N 25°34′00″Ø | |||||
Snjatyn (ukrainsk: Снятин, polsk: Śniatyń, armensk: Սնիատին, jiddisk: שניאטין) er en by i Ivano-Frankivsk oblast, vest i Ukraina langs elva Prut. Den er det administrative senteret i Snjatynsky rajon (kommune). Byen har omkring 10 000 innbyggere (2011).
Byen ble første gang nevnt i 1158. Ksnjatyn ble oppkalt etter Kostiantyn Siroslavytsj, en bojar og general under Jaroslav Osmomysl. Byen ble gitt Magdeburg-rettighetene i 1448. Som en følge av Polens første deling (Traktaten av St. Petersburg av 5. juli 1772), ble Snjatyn (og Galicia) lagt til Habsburgmonarkiet.
I 1939 var Snjatyn midlertidig sete for den amerikanske ambassade i Polen, ettersom personalet oppgav Warszawa etter de første tyske bombingene der.
Nesten hele Snjatyns jødiske befolkning ble myrdet under Holocaust. Mange ble skutt og begravd i skogen der. Andre døde av sykdom og hungersnød i ghettoen. Om lag 1500 ble så sendt med tog til utryddingsleiren Belzec i det okkuperte Polen.