Sophie Choteks tema er et som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og sektorer av samfunnet. Det er et tema som har vært diskutert og diskutert i årevis, og som fortsatt er aktuelt i dag. Sophie Chotek er noe som påvirker oss alle på en eller annen måte, enten det er på et personlig, faglig eller sosialt plan. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Sophie Chotek og hvordan det påvirker livene våre. Fra sin opprinnelse og historie til sitt engasjement i dagens samfunn, er Sophie Chotek et tema som fortjener å bli analysert i dybden for bedre å forstå dets betydning og innvirkning på våre daglige liv.
Sophie Chotek | |||
---|---|---|---|
Født | 1. mars 1868 Stuttgart | ||
Død | 28. juni 1914 (46 år) Sarajevo (Kondominatet Bosnia og Hercegovina, Østerrike-Ungarn) | ||
Beskjeftigelse | Hoffdame, fotograf | ||
Ektefelle | Franz Ferdinand av Østerrike-Este (1900–ukjent) | ||
Far | Bohuslav Chotek z Chotkova | ||
Mor | Wilhelmina Gräfin Kinsky von Wchinitz und Tettau | ||
Søsken | Volfgang Chotek z Chotkova Jindřiška Chotková z Chotkova | ||
Barn | Sophie Nostitz-Rieneck Maximilian von Hohenberg Ernst Hohenberg dødfødt sønn av Hohenberg | ||
Nasjonalitet | Cisleithania | ||
Gravlagt | Schloss Artstetten | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Sophie Maria Josephine Albina Chotek Gräfin (grevinne) von Chotkova und Wognin (født 1. mars 1868 i Stuttgart, død 28. juni 1914 i Sarajevo), senere fyrstinne von Hohenberg og fra 1909 hertuginne von Hohenberg, var gift i morganatisk ekteskap med erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike-Este.
Hun tilhørte en grevelig bøhmisk uradelsslekt og var datter av den bøhmiske diplomaten grev Bohuslaw Chotek von Chotkova und Wognin og hans hustru Wilhelmine Kinsky von Wchinitz und Tettau.
Hennes far forble i Dresden, sitt siste tjenestested som diplomat, da han gikk i pensjon, og sørget med sine pensjonsinntekter for et standsmessig liv for sine ennå ugifte døtre Sophie og Marie Henriette. Den sistnevnte ble stiftsdame ved Hradčany (Hradschin) i Praha, og skulle etter søstrenes død i 1914 overta morsoppgaven for sine to foreldreløse søsterbarn.
Sophie var hoffdame hos Isabella av Croy-Dülmen, gift med erkehertug Fredrik. Hun ble kjent med Franz Ferdinand omkring 1896 i Prag, og de to forelsket seg i hverandre. Hans familie satte seg imidlertid mot ekteskapet, fordi Choteks familie ble regnet som ikke standsmessig. Til slutt ble et morganatisk ekteskap tillatt, der Sophie ikke ville kunne få tittel av keiserinne og hennes barn ikke ha noen arverett til den østerrikske tronen eller noen av huset Habsburgs titler. I forbindelse med ekteskapet ble hun isteden gitt tittelen fyrstinne av Hohenberg, og hennes barn ville få samme tittel. Hun fikk bare kalle seg gemalinne, og ble behandlet som annenrangs ved hoffet. Hun fikk bl.a. ikke sitte i hofflosjen i teatret eller kjøre i erkehertugens vogn under parader. For å mildne disse protokollære komplikasjonene tildelte keiseren henne i 1909 tittelen hertuginne av Hohenberg, som gav henne tiltaleformen Høyhet. I den keiserlige familien stod bare kronprinsenken Stephanie ekteparet nær, og inviterte Franz Ferdinand og Sophie ofte til sitt slott i Ungarn.
Den 28. juni 1914 ble Sophie og hennes mann skutt og drept av den serbiske terroristen Gavrilo Princip i Sarajevo idet deres bil begynte en ryggemanøver etter å ha kjørt feil – i ettertid kjent som «skuddene i Sarajevo». Drapet førte til en eskalasjon av krigsforberedelsene på flere hold og ble en del av prosessen som førte til utbruddet av første verdenskrig.