Nå for tiden har Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923 blitt et tema av interesse for mange mennesker rundt om i verden. Virkningen av Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923 på samfunnet er ubestridelig, siden den har generert omfattende debatt og analyser på ulike områder. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, er Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923 et tema som ikke etterlater noen likegyldige. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923 og analysere dens betydning i dag. Uten tvil er Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923 et emne som fortjener dyp refleksjon og detaljert analyse for å forstå dets relevans i samtiden.
Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923 henviser til den interne maktkampen i Det norske Arbeiderparti på 1910-tallet og 1920-tallet om partiets ideologiske retning.
I kjølvannet av det den russiske revolusjonen i 1917 opplevde partiet en kraftig radikalisering som førte til flere partisplittelser de neste årene. I 1921 forlot et mindretall partiet og etablerte Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. I 1923 ble partiet splittet på nytt da et mindretall forlot partiet og etablerte Norges Kommunistiske Parti.
I 1911 ble det dannet en fagopposisjon som hevdet at kampen for sosialismen, gjerne med uparlamentariske kampformer, var hovedoppgaven for fagbevegelsen. En sentral skikkelse her var Martin Tranmæl. Det fantes en annen opposisjonsgruppe innenfor partiet. Dette var Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. Dette var egentlig ikke et ungdomsforbund, snarere en samling av radikale i opposisjon til partiledelsen. Disse hadde sterke marxistiske og syndikalistiske innslag. Formann var Kyrre Grepp.
Ingen av disse gruppene var sterke nok alene, men sammen tok de over makten i Arbeiderpartiet på landsmøtet i 1918. Her ble Kyrre Grepp formann, Martin Tranmæl sekretær og Olav Scheflo redaktør av hovedorganet Social-Demokraten. Partiet forlot en klar reformistisk linje, og åpnet for revolusjon og retten til å bruke revolusjonær klassekamp i kampen for sosialismen.
Blant årsakene til radikaliseringen var:
Arbeiderbevegelsen blir beskrevet som en bevegelse med minst seks ulike fløyer på denne tiden:
Den nye retningen:
Reformismen:
Utenfor partiet:
I 1919 meldte Arbeiderpartiet seg ut av den 2. internasjonale og inn i Komintern. Reformistene holdt seg allikevel i partiet. I første halvdel av 1920 var det til og med en tilnærming mellom reformistene og den nye retningen.
Bruddet mellom reformistene og venstrefløyen og etableringen av Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 skyldtes dels at Fagopposisjonen fikk flertall i LO og reformistene kom i mindretall i alle organer og Moskvatesene som ble vedtatt på Kominterns andre verdenskongress 19. juli – 7. august 1920. Tesene var Kominterns opptakelsesbetingelser for kommunistiske partier.
Moskvatesenes hovedinnhold var at den proletariske verdensrevolusjon var nært forestående og at Vest-Europa og Amerika var på vei inn i en borgerkrigstid. Dessuten at de russiske bolsjevikenes erfaringer, politikk, strategi og taktikk måtte overføres til den internasjonale arbeiderbevegelse.
I Norge var striden om tesene i Arbeiderpartiet hard og de som støttet tesene var flertallet som bestod av den halv-syndikalistiske fløyen under ledelse av Tranmæl og venstre-fløyen som var organisert i Det Socialdemokratiske Ungdomsforbund. Motstanderne av tesene var den Socialdemokratiske Opposition som mente at kapitalismens sammenbrudd ikke nødvendigvis var nært forestående, slik at Arbeiderpartiet heller burde gå inn for å reformere det borgerlige samfunnet og at de russiske erfaringer ikke nødvendigvis kunne overføres til Norge.
DNAs sentralstyre nedsatte en komite 7. oktober 1920 som utarbeidet en innstilling til tesene. Innstillingen var positiv og ble vedtatt både i sentralstyret og landstyret. Innstillingen og vedtaket gjaldt ikke selve Moskvatesene, snarere et kompromiss mellom den nedsatte komiteen og Kominterns eksekutivkomite (EKKI). På flere punkter skiller landsstyrevedtaket seg fra Kominterns opptakelsesbetingelser:
Punkter der det hersker enighet mellom landsstyretvedtaket og tesene:
Punkter der landstyrevedtaket avviker fra tesene:
Det sosialdemokratiske mindretallet både i landsstyret og sentralstyret visste at det ville bli flertall for landstyrets vedtak på landsmøtet, og gikk derfor ut av partiet og stiftet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti 15. januar 1921. På Arbeiderpartiets 25. landsmøte mellom 25. og 28. november 1921 blir landsstyrets innstillinger vedtatt og partiet fortsetter som avdeling av Komintern.
Hvorfor ville flertallet i DNA fortsette som medlem i KI, men samtidig ikke godta Moskva-tesenes innhold og ville få til et kompromiss mellom seg og EKKI? Arbeiderbevegelsen var preget av revolusjonsromantikk og støtte til den russiske revolusjonen. De ville støtte Sovjetunionen og DNA underordnet seg halvveis tesene. Men DNA underordnet seg aldri det tesene representerte, nemlig bolsjevikisk organisasjonsmåte, deres særegne politiske prinsipper og deres taktikk.
Det var uenighet mellom Komintern og Arbeiderpartiet om en rekke ting etter 1921. Komintern-tilhengere rettet sterke angrep mot Komintern-motstandere og mente de viste illojalitet mot Komintern. I begynnelsen kritiserte Komintern begge fløyer, men fra høsten 1922 var denne mer preget av ensrettet informasjon fra den Komintern-vennlige fløyen.
Kominterns 4. verdenskongress i 1922 krever en avklaring av Arbeiderpartiets stilling og holdning og forlanger at:
Sentralstyret i Arbeiderpartiet vedtar 21. desember 1922 at det ikke kan godta Kominterns krav. Partiet vedtar at:
På et landsstyremøte januar 1923 trekker sentralstyret 21. desember vedtaket tilbake. I stedet ble et forslag fra EKKI vedtatt. Dette er:
Forslaget blir vedtatt på et ekstraordinært landsmøte februar 1923. Det blir vedtatt mot et forslag fra EKKI som går ut på å få folk fra flertallet med på å diskutere saken. På et nytt landsmøte i november 1923 legger EKKI frem et forslag som går ut på:
Landsmøtet stemmer over den Komintern-fiendtlige fløyens forslag om å avvise en forhandlingskomite. EKKI foreslo dette etter at Komintern-fiendtlige gjorde det klart at de ser på EKKIs forslag som et ultimatum. Flertallets avvisning blir vedtatt med 164 mot 110 stemmer. Man stemmer så over EKKIs forslag. EKKIs ultimatum forkastes med 164 mot 103 stemmer. EKKIs representant erklærer at flertallet har stilt seg selv utenfor Komintern ved å nekte å gjennomføre Kominterns vedtak.
Mindretallet reagerte ved å marsjerte ut av landsmøtesalen i Folkets hus i Oslo og etablerte det nye Norges Kommunistiske Parti som norsk avdeling av Komintern dagen etter. Det blir utarbeidet et program med en gang.
Utdypende artikkel: Arbeiderpartiets partisamling i 1927
Fram til sammenslåingen av Arbeiderpartiet og NSA i 1927 regnet imidlertid Arbeiderpartiet seg som kommunistisk, tildels mer radikalt enn NKP. Ungdomsorganisasjonen kalte seg for Venstrekommunistisk Ungdomsfylking, for å understreke at en kunne være like kommunistisk som det nye kommunistiske partiet.