Sverigedemokraternas tema er et av de mest fascinerende og spennende som finnes i dag. I årevis har Sverigedemokraterna fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og generert endeløse debatter og teorier rundt dens betydning og relevans. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de mest relevante aspektene knyttet til Sverigedemokraterna, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å kaste lys over dette gåtefulle emnet og tilby en mer fullstendig og klar visjon om viktigheten i dagens verden.
Sverigedemokraterna | |||
---|---|---|---|
Land | Sverige | ||
Leder(e) | Jimmie Åkesson (7. mai 2005–) | ||
Partisekretær | Richard Jomshof (2015) | ||
Gruppeleder | Henrik Vinge (2019) | ||
Grunnlagt | 6. februar 1988 | ||
Hovedkvarter | Stockholm | ||
Ungdomsorg. | Ungsvenskarna SDU | ||
Kvinnefløy | SD-kvinnor | ||
Antall medlemmer | 33 207 (2020) | ||
Ideologi | Sosialkonservatisme og nasjonalisme | ||
Europeisk tilknytning | Europæisk Frihed og Direkte Demokrati, Gruppen af Europæiske Konservative og Reformister | ||
Europaparlamentet | ECR (2018–), EFDD (2014–2018) | ||
Nettsted | sd.se (sv) sd.se (en) | ||
Riksdagen | 73 / 349
| ||
Europaparlamentet | 3 / 20
| ||
Landstingsfullmäktige | 224 / 1 696
| ||
Kommunfullmäktige | 1 806 / 12 700
| ||
Sverigedemokraterna (SD) er et nasjonalistisk og sosialkonservativt politisk parti i Sverige. Partiet mener å være inspirert av den sosialdemokratiske tanken om «folkhemmet». Jimmie Åkesson er partileder, Mattias Karlsson er gruppeleder i Riksdagen, mens Richard Jomshof er partisekretær.
Sverigedemokraterna er motstandere av multikulturalisme, og profilerer seg på ønsket om en restriktiv flyktning- og innvandringspolitikk, bekjempelse av kriminalitet og EU-skepsis. Partiet er sosiokulturelt sterkt høyreorientert, men sosioøkonomisk snarere sentrums- eller sentrum–venstreorientert.
Sverigedemokraterna har sin sterkeste støtte i mange tradisjonelt sosialdemokratisk styrte kommuner, spesielt i Sør-Sverige og fremfor alt i Skåne. Partiet står svakest i Västerbotten, som også er tradisjonelt sosialdemokratisk styrt.
Sverigedemokraterna ble dannet i 1988, og hadde marginal oppslutning frem til 2005, da kretsen rundt Jimmie Åkesson tok kontrollen i partiet, og foretok organisatoriske endringer og en viss politisk moderasjon. Ved valget i 2006 ble partiet representert i omkring halvparten av Sveriges kommuner, og ble landets største parti utenfor Riksdagen. Sverigedemokraterna kom over sperregrensen ved valget i 2010 og fikk 20 representanter i Riksdagen. I 2014 fikk partiet 2 representanter i Europaparlamentet, hvor det har sluttet seg til den EU-skeptiske høyresiden. Ved riksdagsvalgene i september 2014 og 2018 ble Sverigedemokraterna tredje største parti med 49 og 62 representanter.
I sitt prinsipprogram fra 2011 betegner Sverigedemokraterna seg selv som «et sosialkonservativt parti med et nasjonalistisk grunnsyn». Partiet hevder å være inspirert av tanken om «folkhemmet», som har stått sentralt i den svenske sosialdemokratiske bevegelsen på midten av 1900-tallet. Sverigedemokraterna uttaler at den felles, svenske identiteten har vært «grunnlaget for fremveksten av velferdsstaten og vårt lands fredelige og demokratiske utvikling.» Partiets grunnholdning beskrives som nativisme etter Cas Muddes definisjon.
Sosioøkononomisk er Sverigedemokraterna sentrums- eller sentrum–venstreorientert, og tilskriver staten en viktig rolle i samfunnsøkonomien. Mens det er mulig å anse svensk politikk siden tidlig på 1900-tallet som dominert av sosioøkonomiske skillelinjer, som økonomisk vekst og fordelingspolitikk, er den sosiokulturelle dimensjonen viktigst for Sverigedemokraterna. Partiet er kritisk til hva de anser som en kulturradikal tendens i den politiske og kulturelle eliten, og forsvarer et mer tradisjonelt syn på blant annet kultur, kriminalitet, kjønn og seksualitet. Sverigedemokraterna holder kjernefamilien i en særstilling.
Sverigedemokraternas mener at den multikulturalistiske holdningen til innvandring splitter det svenske, nasjonale fellesskapet og truer velferdsstatens kulturelle og økonomiske grunnlag. Partiet taler for assimilering fremfor integrering av innvandrere. Sverigedemokraterna foreslår å bevilge mer til FNs høykommissær for flyktninger istedenfor å øke innvandringen til Sverige. Sverigedemokraterna er tilhengere av generøse velferdsordninger, men betoner at staten har begrensede ressurser, og baserer sin kritikk av de økonomiske aspektene ved innvandringspolitikken på dette. Debatten om Sverigedemokraternas innvandringspolitikk er sterkt polarisert.
I kriminalpolitikken går Sverigedemokraterna inn for økte bevilgninger, sterkere grensekontroll og videre fullmakter til politiet, for eksempel til å benytte politiprovokasjon og «hemmelig avlyttings- og overvåkningsteknikk mot grove forbrytelser.» Partiet ønsker å skjerpe strafferammen for en rekke grove forbrytelser, innføre livsvarig fengsel, gi adgang til bruk av elektronisk fotlenke etter endt soning, utvide adgangen til kameraovervåkning, opprette et offentlig register over grove seksualforbrytere, forby tigging for utenlandske statsborgere, og lagre biometriske opplysninger om utvisningsklare, utenlandske kriminelle.
EU-kritikken bunner i et ønske om å tilbakeføre myndighet til nasjonalstatene. Partiet ønsker å reforhandle Sveriges forhold til EU, og la det fremtidige forholdet bli avgjort ved en folkeavstemning. Partiet er tilhengere av svensk adgang til EUs indre marked gjennom medlemskap i EØS. Forsvars- og sikkerhetspolitisk er Sverigedemokraterna tilhengere av opprustning og prinsippene om alliansefrihet og nøytralitet.
Sverigedemokraterna ble dannet i 1988 med bakgrunn i det tidligere Sverigepartiet som igjen hadde opprinnelse i blant annet den «nasjonalrevolusjonære» kampanjeorganisasjonen Bevara Sverige Svenskt (BSS), begge høyreekstreme nasjonalistbevegelser. Anders Klarström ble valgt til partiets leder på det første årsmøtet i 1989. Klarström hadde bakgrunn fra det nynazistiske partiet Nordiska Rikspartiet og hadde flere straffedommer blant annet for trusler og tyveri av ammunisjon. Noen i partitoppen hadde bakgrunn fra det voldelige høyreekstreme Vitt Ariskt Motstånd eller fra hvit makt musikk. Deres allianser internasjonalt ble oppgitt å være Front National og det nynazistiske tidsskriftet Spearhead i Storbritannia
I 1994 fikk partiet sitt første politiske mandat i kommunestyrene i Dals-Ed, Höör og Ekerö. Jan Bengtsson kom i 2013 med partiets ledelse i Höör; Bengtsson er kjent for at han på 1990-tallet brent jødiske bøker iført naziuniform. I 1998 fikk partiet mandat i ytterligere tre svenske kommuner.
Gustaf Ekström (1907-1995) var en svensk frontkjemper blant annet i 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland». På slutten av andre verdenskrig ble han med de hvite bussene tilbake til Sverige. I 1988 var Ekström med da partiet ble stiftet og var senere blant annet revisor for partiledelsen. På partiets første årsmøte var han en av 23 delegater.
I november 1993 arrangerte partiet en markering av Karl 12 der det nazistiske flagget vaiet sammen med det svenske. Omtrent 1000 personer deltok og det ble ropt Sieg Heil i gatene. Fra rundt 1995 har partiet tatt avstand fra nazismen.
Sverigedemokraterna hadde det franske partiet Front national som sitt fremste, utenlandske forbilde frem til tidlig på 2000-tallet, og mottok donasjoner fra dem i flere valgkamper. Siden har Sverigedemokraterna distansert seg fra partier som Front national, British National Party og Vlaams Belang, og orientert seg mot Dansk Folkeparti. Etter at Sverigedemokraterna ble representert i Riksdagen i 2010, ble samarbeidet med Dansk Folkeparti tettere. Sverigedemokraterna har også stilt seg positive til samarbeid med Sannfinnene og UKIP, men ikke med det norske Fremskrittspartiet.
Sverigedemokraterna har hatt en løs forbindelse til Den europeiske alliansen for frihet (EAF), som kun tillater individuelt medlemskap, og som ikke har klart å danne noen gruppe i Europaparlamentet. Sverigedemokraternas representanter i Europaparlamentet, Kristina Winberg og Peter Lundgren, er tilsluttet gruppen Europa for frihet og direkte demokrati (EFDD), som blir anført av Nigel Farage fra UKIP. Ingen andre nordiske partier er tilsluttet EFDD. Morten Messerschmidt fra Dansk Folkeparti har vært tilsluttet EFDDs forløper, men har kritisert Sverigedemokraternas forbindelser til EAF.
Valg | Stemmer | Mandater | |
---|---|---|---|
# | % | ||
1988 | 1 118 | 0,0 | 0 / 349
|
1991 | 4 887 | 0,1 | 0 / 349
|
1994 | 13 954 | 0,3 | 0 / 349
|
1998 | 19 624 | 0,4 | 0 / 349
|
2002 | 76 300 | 1,4 | 0 / 349
|
2006 | 162 463 | 2,9 | 0 / 349
|
2010 | 339 610 | 5,7 | 20 / 349
|
2014 | 801 178 | 12,9 | 49 / 349
|
2018 | 1 135 627 | 17,5 | 62 / 349
|
2022 | 1 330 325 | 20,5 | 73 / 349
|
Valg | Stemmer | Mandater | |
---|---|---|---|
# | % | ||
1999 | 8 568 | 0,3 | 0 / 22
|
2004 | 28 303 | 1,1 | 0 / 19
|
2009 | 103 584 | 3,3 | 0 / 19
|
2014 | 359 248 | 9,7 | 2 / 20
|
2019 | 636 877 | 15,3 | 3 / 20
|
Valg | Stemmer | Mandater | |
---|---|---|---|
# | % | ||
1988 | 0 / 13 564
| ||
1991 | 2 / 13 526
| ||
1994 | 5 / 13 550
| ||
1998 | 8 / 13 388
| ||
2002 | 47 704 | 0,9 | 49 / 13 274
|
2006 | 159 105 | 2,9 | 281 / 13 092
|
2010 | 290 782 | 4,9 | 612 / 12 978
|
2014 | 581 475 | 9,3 | 1 324 / 12 780
|
2018 | 830 946 | 12,7 | 1 796 / 12 628
|
Sverigedemokratene (SD) har en sterkere oppslutning blant menn enn blant kvinner. Det er ingen merkbar forskjell i støtte til partiet blant ulike aldersgrupper. Støtten for SD er større blant innfødte enn blant utenlandsfødte. Sympatiene er større for partiet hos dem med grunnskole og videregående opplæring enn blant de med høyere utdannelse.
SYMPATIER FOR SD | 2014 | 2017 |
---|---|---|
Alle velgere | 6,0 % | 13,5 % |
Menn | 8,7 % | 17,9 % |
Kvinner | 3,4 % | 9,2 % |
Innenlandsfødte | 6,5 % | 13,9 % |
Utenlandsfødte | 1,8 % | 10,7 % |
Svensk bakgrunn | 6,7 % | 13,7 % |
Utenlandsk bakgrunn | 2,0 % | 12,8 % |
Kilde: |