Tempura
I dagens verden har Tempura blitt et tema med økende interesse for mange mennesker. Med teknologiens fremskritt og globaliseringen har Tempura blitt relevant på ulike samfunnsområder, fra politikk til vitenskap. Opp gjennom historien har Tempura vært gjenstand for debatt og analyse, generert motstridende meninger og provosert frem uendelig forskning og studier. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Tempura, analysere dens innvirkning på ulike sfærer av dagliglivet og dens relevans i dagens verden. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på nåtiden, vil vi prøve å adressere Tempura på en omfattende måte, og forsøke å forstå dens betydning og implikasjonene den har på dagens samfunn.
Tempura (天麩羅, てんぷら tenpura, sannsynligvis fra latinens tempora, 'temporær') er i det japanske kjøkken mat som først er blitt panert og deretter frityrstekt i olje.
Det dreier seg ofte om sopp, fisk, reker, blekksprut, søtpotet eller lotusrot som dyppes i en deigblanding basert på ris og også består av et fint tempuramel bestående av vann, mel og eggegule (iblant med tilsatt bikarbonat). I stedet for tempuramel kan man også benytte hvetemel. Deretter friteres ingrediensene i 2-3 minutter.
Tempura serveres med en dipsaus (tentsuyu, 天汁) bestående av dashi (出汁, buljong), mirin (味醂, søt risvin) og japansk soya samt revet daikon (大根, asiatisk reddik) og skavet ingefær.
Teknikken ble introdusert i Japan på 1500-tallet av portugisiske katolske misjonærer tilhørende jesuittordenen og handelsmenn fra regionen Alentejo. Ordet てんぷら er et låneord fra portugisisk tempero. Det antas å være sammenkoblet med misjonærenes ord for fasten – tempora; da fikk man ikke spise retter med kjøtt.
Japanske restauranter som har spesialisert seg på tempura kalles tempura-ya (てんぷら屋).
Referanser
Litteratur
- WDR: ARD-Ratgeber Essen & Trinken / 1992, Oktober. Backen im Ofen und in der Friteuse: Tempura und Apfelstrudel. Walter Rau Verlag, Düsseldorf 1992, ISBN 3-7919-0466-3.
- Chris Rowthorn u. a.: Japan (= Lonely planet). Übersetzung aus dem Englischen von Julie Bacher u. a., Chefred. der deutschen Ausgabe: Birgit Borowski. 2. deutsche Auflage. MairDumont, Ostfildern 2010, ISBN 978-3-8297-1657-4, S. 87–88