Temaet Trang fremre runda vokal er et som alltid skaper stor interesse og debatt blant eksperter og allmennheten. Med en historie som strekker seg mange år tilbake, har Trang fremre runda vokal vært gjenstand for en rekke studier, forskning og diskusjoner innen ulike disipliner. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på økonomien, har Trang fremre runda vokal vist seg å være et tema med stor relevans i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Trang fremre runda vokal, fra opprinnelsen til dens nåværende situasjon, for å gi et fullstendig og oppdatert syn på dette viktige emnet.
Fremre | Nesten- fremre |
Midtre | Nesten- bakre |
Bakre | |
Trang | |||||
Nesten-trang | |||||
Halvtrang | |||||
Sentral | |||||
Halvåpen | |||||
Nesten-åpen | |||||
Åpen |
IPA – nummer | 309 |
IPA – tekst | y |
IPA – bilde | |
Entitet (desimal) | y |
Unicode (hex) | U+0079 |
X-SAMPA | y |
Kirschenbaum | y |
Lydeksempel |
En trang fremre runda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk. Symbolet som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet er «y», og det som brukes i X-SAMPA er y. I forskjellige språk kan den skrives som <ü>, <uu>, <u>, <ű>, <y>, <уь> eller <위>. I norsk brukes <y>.
I de fleste språk uttales denne rundede vokalen med ikke-framskutte lepper (eksolabial), men i noen språk (deriblant svensk og norsk) uttales den med framskutte lepper (endolabial).
Merk: Fordi vokaler vanligvis antas å ikke ha framskutte lepper, og det er få beskrivelser som dekker forskjellen, er det mulig at enkelte av disse eksemplene egentlig har framskutte lepper.
Språk | Ord | IPA | Betydning | Merknader | |
---|---|---|---|---|---|
Albansk | dy | «to» | |||
Aserbajdsjansk | güllə | «kule» | |||
Dansk | yde | «yte» | |||
Engelsk | Skotsk engelsk | food | «fot» | Enkelte dialekter. Tilsvarer /u/ (eller /ʉ/) i andre dialekter. | |
Estisk | üks | «én» | |||
Finsk | yksi | «én» | |||
Fransk | chute | «fall» | |||
Lombardisk | dü | «to» | |||
Kinesisk | Kantonesisk | 書 | «bok» | ||
Mandarin | 绿 | «grønn» | |||
Koreansk | 위 | «topp» | |||
Nederlandsk | fuut | «lappedykker» | |||
Svensk | lyte | «defekt» | |||
Tsjetsjensk | уьш | «de» | |||
Tyrkisk | güneş | «sol» | |||
Tysk | Blüte | «blomst» | |||
Ungarsk | tű | tyː | «pinne» |
Catford bemerker at de fleste språk med runda bakre og fremre vokaler bruker to typer labialisering, der bakre vokaler har framskutte lepper og fremre vokaler har ikke-framskutte lepper. Noen språk, som nordiske språk, har imidlertid fremre vokaler med framskutte lepper. Svensk skiller til og med mellom to typer runding hos fremre vokaler.
Siden det ikke finnes tegn i IPA for å skille mellom framskutte og ikke-framskutte vokaler brukes det gamle tegnet for labialisering () her som et ad hoc-symbol for framskutte vokaler. (En annen mulig transkripsjon er eller (en trang fremre vokal modifisert av endolabialisering), men dette vil kunne feiltolkes som en diftong.)
Språk | Ord | IPA | Betydning | Merknader |
---|---|---|---|---|
Norsk | yte | «yte» | ||
Svensk | yla | «hyle» | Se også Svensk fonologi |