Trippelententen
I denne artikkelen ønsker vi å ta opp temaet Trippelententen, som har vært gjenstand for en rekke studier, debatter og kontroverser gjennom historien. Trippelententen har hatt en betydelig innvirkning på ulike områder, fra politikk til økonomi, til samfunnet generelt. Relevansen til Trippelententen har vært slik at den har vakt interesse hos akademikere, eksperter og forskere, som har dedikert mange anstrengelser for å prøve å forstå dens innflytelse og omfang. Gjennom disse sidene vil vi utforske de forskjellige fasettene til Trippelententen, analysere dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens innvirkning i dag. Vi håper at denne artikkelen kan bidra til å belyse et så komplekst og betydningsfullt tema som Trippelententen.
Trippelententen i grønt, Trippelalliansen i brunt
Trippelententen (entente, uttales aŋtˈaŋtə, fransk: 'intensjon', 'overenskomst', 'vilje') er en betegnelse for den politiske «forståelsen» som eksisterte mellom Storbritannia, Frankrike og Russland før første verdenskrig.
Bakgrunn
Denne hadde sin bakgrunn i alliansen mellom Frankrike og Russland fra 1891–1893, rettet mot Trippelalliansen mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia som ble inngått 20. mai 1882.
For å utnytte deres mulighet for å kontrollere Den engelske kanal, bestemte Storbritannia seg for å inngå en allianse med Frankrike. De inngikk i april 1904 en avtale der Frankrike anerkjente Storbritannias interesser i Egypt, mens Storbritannia anerkjente Frankrikes i Marokko. Denne avtalen vakte stor misnøye i Berlin, og i den første marokkokrisen gjorde den tyske regjeringen et mislykket forsøk på å tvinge partene til å oppgi den.
Utvidet i 1907
I 1907 ble den britisk-franske entente supplert med en tilsvarende britisk-russisk, Den anglo-russiske konvensjon, med hensikt å regulere «interessesfærene» i Iran. Den bakenforliggende årsaken var imidlertid at både Storbritannia og Russland følte seg truet av tyske fremstøt mot stredene ved Dardanellene og mot Persiabukta.
Trippelententens status
Til tross for at britene stadig fremholdt at trippelententen ikke var en bindende militærallianse, foregikk det hemmelige fransk-britiske militære forhandlinger fra 1906, og 1912 ble man enig om en fordeling av de to lands flåtestyrkers ansvar; forsvaret av den franske Nordsjøkyst ble overlatt til den britiske flåte, mens den franske flåten fikk et tilsvarende ansvar for i Middelhavet.
Grupperingen av de tre stormaktene (forsterket av diverse avtaler med Japan, USA og Spania) utgjorde at denne likevel ble en slagkraftig motvekt mot Trippelalliansen. Italia brøt imidlertid med Trippelalliansen da første verdenskrig var et faktum, da alliansen var en forsvarsallianse og forutsetningen for denne ble brutt da Tyskland og Østerrike-Ungarn erklærte krig i 1914.
Kilder
- Clark, Christopher (2012), The Sleepwalkers : How Europe Went to War in 1914, Penguin, ISBN 978-0-141-02782-1
