I dag er Trondhjems stiftamt et tema som har blitt aktuelt i samfunnet, og vekker interessen til mennesker i alle aldre og med alle bakgrunner. Over tid har Trondhjems stiftamt blitt et konvergenspunkt for diskusjoner, debatter og refleksjoner i ulike sammenhenger, enten det er i akademisk, arbeids- eller personlig sfære. Dens innvirkning har nådd et punkt hvor det er viktig å fordype seg dypere i Trondhjems stiftamt, dens implikasjoner og dens innflytelse på livene våre. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Trondhjems stiftamt, med sikte på å bedre forstå omfanget og mulige implikasjoner det har i vårt nåværende samfunn.
Trondhjems stiftamt var en administrativ enhet (stiftamt), opprettet i 1662 og formelt avskaffet i 1918. Stiftamtet omfattet det tidligere Trondheim hovedlen, som tilsvarer dagens Trøndelag samt Nordmøre og Romsdal i dagens Møre og Romsdal. Administrasjonen (Stiftamtstuen) lå i Trondhjem og var hovedamt også for Vardøhus amt og fra 1685 Nordlandenes som ble overført fra Bergenhus stiftamt. I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordland til Vardøhus som da får navnet Finmarkens amt. I 1844 ble Tromsø amt skilt ut fra Finmarken og ble samtidig stiftamt for de to nordligste amtene.
I 1804 ble Trondhjems amt delt i to, Søndre og Nordre Trondhjems amt. Begge disse amtene samt Nordmørs og Romsdals fogderier under Romsdals amt lå stadig under Trondhjems stiftsamt.
I 1918 ble Søndre og Nordre Trondhjems amt omdøpt til hhv. Sør-Trøndelag fylke og Nord-Trøndelag fylke.