I dagens verden er Stiftamt et tema som er i stadig utvikling og som vekker stor interesse i samfunnet. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på populærkulturen eller dens innflytelse på hverdagen, har Stiftamt klart å fange oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Stiftamt, fra dens opprinnelse til dagens dag, og analysere dens betydning og innvirkning på ulike aspekter av det moderne livet. I tillegg vil vi undersøke rollen Stiftamt spiller i dagens samfunn og hvordan det har påvirket måten vi tenker og handler på. Gjennom dybdegående og omfattende analyse vil vi være i stand til å bedre forstå viktigheten av Stiftamt og dens innvirkning på verden rundt oss.
Stiftamt eller Hovedamt var betegnelsen på den verdslige (sivile) amtet innenfor et stift i Norge der biskopen hadde sitt hovedsete. Stiftamtene hadde de andre (under)amtene i området lagt under seg. De administrative betegnelsene amt og stiftamt ble innført 19. februar 1662 da de gamle lenene opphørte, både i Norge og i Danmark. De fire hovedlen i Norge ble gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Stavanger, Bergen og Trondhjem. Betegnelsen gikk i 1919 ut av bruk, da betegnelsen amt ble endret til fylke, og alle fylkene ble likestilte.
Stiftamtmannen var den øverste embedsmann i et stiftamt.