Ulrik Fredrik Gyldenløve
I denne artikkelen skal vi utforske i dybden Ulrik Fredrik Gyldenløve, et emne/person/dato som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker de siste årene. Ulrik Fredrik Gyldenløve har vært gjenstand for debatt, studier og forskning, og dens innvirkning på samfunn/mote/helse har vært betydelig. I denne artikkelen vil vi analysere de mest relevante aspektene ved Ulrik Fredrik Gyldenløve, fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, og vi vil undersøke dens innflytelse på forskjellige områder. Gjennom ulike synspunkter og ekspertuttalelser har vi som mål å gi et helhetlig og detaljert syn på Ulrik Fredrik Gyldenløve, med mål om å berike kunnskapen og forståelsen av dette emnet/personen/datoen.
| Ulrik Fredrik Gyldenløve | |||
|---|---|---|---|
.JPG) av ukjent kunstner, Larvik Museum | |||
| Født | 20. juli 1638 Bremen | ||
| Død | 17. apr. 1704 (65 år) Hamburg | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Marie Grubbe (1660–1670) Antoinette Augusta von Aldenburg (1677–) Sophie Urne (1659–) | ||
| Partner(e) | Maria Meng | ||
| Far | Frederik III av Danmark og Norge | ||
| Mor | Margrethe Pape | ||
| Søsken | |||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | København | ||
| Utmerkelser | Ridder av Elefantordenen (1663) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.
Ulrik Fredrik Gyldenløve (født 20. juli (eller 4. juni) 1638 i Bremen, død 17. april 1704 i Hamburg) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699.
Biografi
Han var utenomekteskapelig – såkalt uekte – sønn av Fredrik III og Margrethe Pape. Han signerte selv med navneformen Guldenlew.
I hans tid ble den norske hæren øket til 12 000 mann. Han arbeidet for å skaffe hæren bedre utstyr og flere øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 1675–1679. Han bodde i Stattholdergården i Kvadraturen på slutten av 1600-tallet. Fredriksten festning ble bygget i hans funksjonstid, og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. Karl XII falt like under kanontårnet Gyldenløve den 11. desember 1718.
Grevskapet Laurvigen
I 1671 opprettet kong Christian V Larvik grevskap for Ulrik Fredrik Gyldenløve, og grunnla samtidig byen Larvik. Gyldenløve var byggherre for kirken og herregården. Han eide en stund setegården Trosvig i Fredrikstad, og han pleide å oppholde seg der når han var i Fredrikstad. Etterhvert solgte han gården til general Cicignon.
Til tross for at han var stattholder i Norge i 35 år, oppholdt han seg ofte i Danmark, og hadde i lange perioder en visestattholder til å ivareta embetsoppgavene.
Gyldenløve døde i Hamburg. Et orlogsskip seilte ham til København, hvor han etter eget ønske ble gravlagt i Vor Frue kirke. Gravmonumentet var utformet av Thomas Quellinus. Det ble senere ødelagt, men fragmenter av sarkofagen kan fortsatt sees.
Ekteskapene
Ulrik Fredrik var gift tre ganger.
- I 1659 hemmelig gift med Sophie Urne, ekteskapet oppløst i 1660. En sønn fra dette ekteskap, Waldemar Løvendal, var stattholder i Norge 1710–12
- 16. desember 1660 gift med Marie Grubbe, paret ble skilt i 1670
- I 1677 gift med komtesse Antoinette Augusta av Aldenburg (1660 Amsterdam–1701), datter av Anton I riksgreve av Aldenburg til Varel og Knyphausen (1633 Oldenburg–1680 Varel) og Auguste Johanna grevinne av Sayn-Wittgenstein-Hohenstein (1638–1669). Dette ektepars 4. barn, datteren, den tidlig avdøde komtesse Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig (1682-99), ble i 1696 gift med Christian Gyldenløve (1674–1703), som var en sønn av kong Christian V av Danmark og Norge i dennes forhold til Sophie Amalie Moth, og som ble gift for 2. gang med Dorothea Krag.
Gyldenløve hadde et kjærlighetsforhold til kjøpmannsdatter Maria Meng i Frederikshald, som fødte ham sønnen Wilhelm de Ulrichsdal.
Minnesmerker og hedersbevisninger
Flere norske byer har oppkalt en gate eller plass etter greven, deriblant:
- Gyldenløves gate i Oslo
- Gyldenløves gate i Kristiansand
- Gyldenløves gate i Trondheim
- Gyldenløves gate i Tønsberg
- Gyldenløves plass i Drammen
Flere hoteller er også oppkalt etter ham, blant annet et hotell i Uddevalla.
Se også
Referanser
- ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00008704, oppført som Ulrik Frederik Gyldenlove
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 182
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 462977, besøkt 9. oktober 2017
- ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 26. august 2017
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ The Peerage person ID p71380.htm#i713794, besøkt 7. august 2020
- ^ Dansk biografisk leksikon
- ^ The Peerage
- ^ Bricka, Carl Frederik. «350 (Dansk biografisk Lexikon / VI. Bind. Gerson - H. Hansen)». runeberg.org (dansk). Besøkt 10. oktober 2021.
- ^ «Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704)». Vestfoldmuseene. Besøkt 10. oktober 2021.
- ^ «Vor Frue Kirke / Københavns Domkirke». www.kirkehistorie.dk. Besøkt 10. oktober 2021. «Af kirkens enorme rigdom på gravminder er der fra hele perioden op til bombardementet kun levnet enkelte rester, der er anbragt i sideskibene eller på korrundingens loft. I nordre sideskib er der et epitafium af sort marmor over rigsadmiral Jørgen Vind, † 1644, og Ingeborg Ulfstand. | Fra gravmindet over biskop Henrik Bornemann, † 1710, er bevaret hans portrætbuste, udført af Ths Quellinus. I søndre sideskib findes halvdelen af låget fra generalfeltmarskal Ulrik Frederik Gyldenløves (død 1704) sarkofag. I nordre sideskib er opsat en del kistebeslag.»
Eksterne lenker
- (en) Ulrik Frederik Gyldenløve – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Grundig biografi i Dansk biografisk Lexikon fra 1887-1905 (på dansk)
| Forgjenger: Iver Krabbe |
Stattholder i Norge |
Etterfølger: Frederik Gabel som visestattholder |
| Forgjenger: Claus von Ahlefeldt |
Kommanderende general i Norge (1666–1699)
|
Etterfølger: Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg |