Uralske språk
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og relevansen av Uralske språk i dagens samfunn. Uralske språk er et tema som har vakt interesse hos eksperter, akademikere og fagfolk på ulike felt, på grunn av dets innflytelse på ulike sider av dagliglivet. I løpet av de neste par linjene vil vi analysere implikasjonene av Uralske språk i sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske sfærer, og undersøke hvordan dette fenomenet har formet våre oppfatninger, atferd og mellommenneskelige relasjoner. På samme måte vil vi fordype oss i de ulike perspektivene og debattene som har dukket opp rundt Uralske språk, med sikte på å belyse dens mange fasetter og realiteter.
| Uralske språk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Region | Øst- og Nord-Europa, Nord-Asia | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Egen språkfamilie | ||
| Videre inndeling | |||
| Inndeling | Samojedisk Finsk-ugrisk | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-5 | urj | ||
| Glottolog | ural1272 | ||
Portal: Språk | |||
Den uralske språkfamilien er en språkfamilie som består av ni ulike språkfamilier: samojediske, hantisk, mansisk, ungarsk, permisk, marisk, mordvinsk, østersjøfinsk og samisk. Den interne klassifikasjonen har de siste 30-40 åra vært mye diskutert. En tidligere todeling i samojediske vs. finskugriske språk er oppgitt fordi det ikke har vært mulig å rekonstruere et finskugrisk urspråk uten samojedisk. Det har heller ikke vært mulig å rekonstruere et ugrisk (hantisk, mansisk, ungarsk) eller et volgafinsk (marisk, mordvinsk) urspråk. For drøfting og referanse til tidlgere litteratur, se J. Häkkinen 2007, 2009.
Tre uralske språk, alle finsk-ugriske, er offisielle språk i egne nasjonalstater: ungarsk, finsk og estisk. Med unntak av minoriteter i de skandinaviske landene (og Latvia) hører de andre uralske språkene hjemme i Russland. Noen av dem, slik som komisk og marisk, har egne autonome republikker, men en stor del av de mindre uralske språkene er utrydningstruede. Sørsamisk, som blir snakket i Norge og Sverige, er også sterkt truet.
Tidligere ble de uralske språkene ført sammen med de altaiske språkene i en ural-altaisk familie, men i senere år har den oppfatningen tapt støtte og den etablerte oppfatningen idag er at det dreier seg om to separate familier (jf. Sinor 1988). Gjennom årene har også teorier om en «indo-uralsk» (uralsk + indoeuropeisk) språkfamilie blitt fremført, f.eks. av Greenberg (2000). Blant annet finnes visse likheter hos de personlige pronomenene, en type ord som språk normalt ikke låner fra hverandre. Disse teoriene har dog ikke vunnet støtte blant spesialister innenfor uralsk og indoeuropeisk språkhistorie.
Klassifisering
- Uralske språk
- Samiske språk
- Østersjøfinske språk
- Utdødde språk mellom østersjøfinsk og mordvinsk
- Mordvinske språk
- Permiske språk
- Komipermjakisk
- Udmurtisk
- Syrjensk (komi)
- Mariske språk
- Ob-ugriske språk
- Ungarsk
- Samojediske språk
Litteratur
- Greenberg, Joseph 200: Indo-European and Its Closest Relatives: The Eurasiatic Language Family, Volume 1, Grammar- Volume 1 of Indo-European and Its Closest Relatives: The Eurasiatic Language Family.
- Häkkinen, Jaakko 2007: Kantauralin murteutuminen vokaalivastaavuuksien valossa. Mastergradsoppgåve, University of Helsinki
- Häkkinen, Jaakko (2009), «Kantauralin ajoitus ja paikannus: perustelut puntarissa», Journal de la Société Finno-Ougrienne (92), http://www.sgr.fi/susa/92/hakkinen.pdf
- Sinor, Denis 1988: The Problem of the Ural-Altaic Relationship. Sinor, D. (red.): The Uralic languages s. 706-741. Leiden: Brill.