I dagens verden har Akkalasamisk blitt et tema med relevans og interesse for mennesker fra ulike felt og profiler. Enten de er forskere, fagfolk, studenter eller bare nysgjerrige individer, har Akkalasamisk fanget oppmerksomhet og skapt debatt i ulike rom. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens globale implikasjoner, har Akkalasamisk vist seg å være et tema som fortjener å bli utforsket og analysert i dybden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige dimensjonene til Akkalasamisk for å forstå dens betydning og dens konsekvenser for vår virkelighet.
Akkalasamisk | |||
---|---|---|---|
Babinsamisk (Бабинский саа́мский) Status hos UNESCO ver 3.1 EX — Utryddet | |||
Brukt i | Russland | ||
Region | Kolahalvøya (Russland) | ||
Antall brukere | 0 | ||
Utdødd | 29. desember 2003 med døden til Maria Sergina | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Samisk Østsamisk Akkalasamisk | ||
Skriftsystem | Det kyrilliske alfabetet | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-3 | sia | ||
Glottolog | akka1237 |
Akkalasamisk er et kolasamisk språk som ble talt i de samiske bygdene A´kkel og Ču´kksuâl i innlandet på Kolahalvøya i Russland. Språket ble tidligere ansett som en dialekt av kildinsamisk, men har i senere tid blitt ansett som et selvstendig språk som er nærmest beslektet med skoltesamisk, dets vestlige nabo.
I dag finnes det flere personer som har passive kunnskaper i akkalasamisk på ulike nivåer og minst én taler bruker akkalasamisk aktivt i samtale med talere av andre beslektede samiske språk.
Akkalasamisk er det dårligst dokumenterte samiske språket. Det finnes en akkalasamisk grammatikk, en samling av akkalasamiske tekster og lydopptak på akkalasamisk som ble gjort av Det russiske vitenskapsakademiet i 1950-, 1960- og 1970-årene og som bør kunne brukes i språkrevitaliseringsarbeid.