I dag skal vi utforske den fascinerende verdenen til Vestlandsrådet. Enten du er interessert i dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller bare ønsker å vite mer om Vestlandsrådet, vil denne artikkelen gi deg en fullstendig og detaljert oversikt over emnet. Fra dens opprinnelse til dens nåværende innflytelse, gjennom dens mange fasetter og kontroverser, vil vi dykke ned i en omfattende analyse for å bedre forstå hva Vestlandsrådet er og hvorfor den er så viktig. Så gjør deg klar for en informativ reise som vil åpne for nye perspektiver og kunnskap om Vestlandsrådet.
Vestlandet | |
Landsdel i | Norge |
---|---|
Fylke | Møre og Romsdal, Vestland, og Rogaland |
Kommunar | 121 |
Areal: | |
Areal | 58 552,34 km² |
Befolkning: | |
Innbyggere | 1 258 536 (2009) |
Vestlandsrådet ble etablert i 2003 og er et politisk samarbeidsråd for fylkeskommunene på Vestlandet. Samarbeidet er opprettet med hjemmel i kommuneloven §27 og er etablert av de fire fylkeskommunene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Hordaland og Sogn og Fjordane er siden sammenslått til Vestland fylke. De tre fylkeskommunene på Vestlandet skal gjennom Vestlandsrådet
Selve Vestlandsrådet består av seks medlemmer fra hver fylkeskommune. Rådet møtes fire ganger i året og er lagt opp slik at man årlig har et møte i hvert fylke. Ledervervet går på omgang for et år om gangen mellom fylkesordførerne.
I tillegg til rådet er det etablert et eget arbeidsutvalg (AU) med de tre fylkesordførerne på Vestlandet. AU skal blant annet være et organ som setter den politiske dagsorden og som avklarer hvilke saker en skal arbeide med mellom møtene og hvilke saker som skal tas opp i neste møte.
Fra våren 2010 er det etablert et eget fast sekretariat for rådet. Sekretariatet var lokalisert tidligere lokalisert i Førde og fra februar 2012 i Stavanger.
Rådet har et særlig ansvar for politisk sentrale og strategiske saker på Vestlandet. Arbeid med Ferjefri E39, Nasjonal transportplan, rassikring, Stad skipstunnel, havner med internasjonal standard og riksvegferjer med universell utforming har vært viktige samferdselspolitiske saker. Andre saker er å utvikle og kommersialisere nye oppdrettsarter på Vestlandet, sikre verftsindustrien, trygge de tekniske fagskolene, og sikre at man har relevante fagmiljøer og fagarbeidere i framtida, spille en viktig rolle innen forvaltning av oppdrettskonsesjoner, sikre gode rammevilkår for Kystruta (Hurtigruten), og å spille en aktiv rolle for å få en ny båtrute mellom Vestlandet og Newcastle.
Vestlandsrådet ønsker også å være en tydelig stemme i forhold til EU og det internasjonale samfunn. Både uttale om Sellafield, om ny forvaltningsplan for Nordsjøen, innspill til EUs fiskeripolitikk, kommentarer til EUs 2020-strategi har vært drøftet og behandlet i rådet. Vestlandet har ellers sentrale posisjoner gjennom hver enkelt fylkeskommune både i North Sea Commission, og CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions) som er en lobbyorganisasjon overfor EU. I tillegg er Vestlandsrådet medlem av og kontaktpunkt for NORA – Nordatlantisk samarbeidsråd. NORA er etablert og langt på vei finansiert av Nordisk ministerråd.
Etter forvaltningsreformen og drøftinger om etablering av egne regioner i Norge, har Vestlandsrådet tatt nye grep og vedtatt en ny strategi. Her skisserer Vestlandsrådet seks nye satsingsområder for samarbeidet: