Yoga (bok)

I dagens verden har Yoga (bok) blitt et tilbakevendende tema av udiskutabel relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, politikken eller folks daglige liv, har Yoga (bok) fått betydelig betydning i dag. Dens innflytelse er ikke begrenset til et spesifikt område, men dekker ulike aspekter som spenner fra teknologi til kultur. Med globaliseringens fremmarsj har Yoga (bok) blitt et felles interessepunkt i alle verdenshjørner, og genererer debatter, refleksjoner og handlinger som søker å forstå og adressere dens omfang og virkning. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Yoga (bok) og dens implikasjoner på ulike aspekter av det moderne liv.

Hinduguden Shiva i lotusstilling. 23 m høy statue i Bangalore

Yoga er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Knut A. Jacobsen og utgitt i 2004. Boken inneholder tekster om meditasjonsteknikken yoga fra både buddhismen og hinduismen.

Yoga beskrives som «et svært mangfoldig fenomen. Tross mangfoldet er det likevel noen fellesnevnere. Yoga handler om konsentrasjon og fokusering, om å ta kontroll over eget mentalt og kroppslig liv, slik at sansebegjær og mental aktivitet faller til ro og til syvende og sist opphører. Målet med yoga er å skape ro, fokus og konsentrasjon, og å oppnå stillhet og uforanderlighet. Som det heter i Katha-upanishad 6.10-11: Når de fem sanseorganene og sinnet er stilnet, og intellektet er ubevegelig, han har nådd den høyeste tilstand

Innhold

Yoga er nevnt i flere eldre tekster. Boken inneholder utdrag fra upanishadene, fra Mahabharata og fra flere buddhistiske suttaer: Mahasatipatthana Sutta, Mahaparinibbana Sutta og Samannaphala Sutta.

Hovedverket om yoga, som ga en samlet enhetlig framstilling og som «kodifiserte yoga» er Yogasutra av Patanjali, nedskrevet ca år 500. Yogateknikken her kalles raja-yoga.

Yoga-teknikkene har utviklet seg etter Patanjali, og flere slike beskrives blant annet i puranaene. Boken har utdrag fra Bhagavata-Purana, Hathayoga-pradipika og Yoga-vasistha

Referanser

  1. ^ Sitat er fra Knut A. Jacobsens innledning til boken

Bibliografi