Zaprešić er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Siden fremveksten har den skapt omfattende debatt og har vært gjenstand for en rekke studier og forskning. Dens innvirkning på samfunnet og dagliglivet er ubestridelig, og dens relevans strekker seg til en rekke sektorer og aspekter. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Zaprešić, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens innflytelse i dagens verden. Fra historien til dens mulige fremtidige utvikling, vil vi legge ut på en reise for å oppdage mer om Zaprešić og dens rolle i vår virkelighet.
Zaprešić | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Kroatia | ||||
Fylke | Zagreb (fylke) | ||||
Postnummer | 10290 | ||||
Retningsnummer | 01 | ||||
Areal | 53,8 km² | ||||
Befolkning | 24 133 (2021) | ||||
Bef.tetthet | 448,57 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 128 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Zaprešić 45°51′N 15°48′Ø | |||||
Zaprešić er en by i Zagreb fylke i Kroatia. Per 2006 var innbyggertallet estimert til 26 741 i selve byene og over 51 000 for de syv kommunene som utgjør storbyområdet. Zaprešić er den tredje største og tettest befolkede området i fylket. Byen ligger nordvest for den kroatiske hovedstaden Zagreb og nær grensa til Slovenia. Byen er sentrert på slettene nord for Sava, grenser til Medvednicafjellene i øst og til Marija Gorica-fjellene i vest.
Området der Zaprešić idag ligger har vært bebodd siden førhistorisk tid. Arkeologiske funn i form av steinøkser fra yngre steinalder er blitt funnet i nærliggende Brdovec, kobberøkser fra kobberalderen i Marija Gorica og spor etter Hallstattkulturen i Sveti Križ. I romertiden passerte hovedveien mellom Emona (dagens Ljubljana) til Siscia (dagens Sisak) gjennom området. Zaprešić nevnes imidlertid først i 1094, i samband med grunnleggelsen av bispedømmet Zagreb, da den kroatisk-ungarske kong Ladislaus I forlente området vest og øst for Medvednica til sin rådgiver Ača for å beskytte det nye bispedømmet. På 1400- og 1500-tallet da osmanerne avanserte sørfra, ankom mange flyktinger fra Lika til byen. Det kroatiske og slovenske bondeopprøret i 1573 slo hardt mot byen og en av opprørslederne, Ilija Gregorić, kom fra nærliggende Marija Gorica.