I dagens verden er Aleksandr Kerenskij et tema som har fått enestående relevans. Både på et personlig og globalt nivå har Aleksandr Kerenskij blitt en av samfunnets hovedanliggender, og genererer debatter, forskning og betydelige endringer på ulike områder. Fra den vitenskapelige til den kulturelle sfæren har tilstedeværelsen av Aleksandr Kerenskij satt sitt preg på måten vi lever, tenker og samhandler med miljøet vårt. Derfor er det viktig å fullt ut utforske implikasjonene og konsekvensene av Aleksandr Kerenskij, samt reflektere over mulige løsninger og strategier for å møte utfordringene det utgjør. I denne artikkelen vil vi fordype oss i det brede spekteret av aspekter knyttet til Aleksandr Kerenskij, med sikte på å gi et kritisk og berikende blikk på dette temaet som er så relevant i dag.
Aleksandr Kerenskij | |||
---|---|---|---|
Født | 22. apr. 1881 Uljanovsk | ||
Død | 11. juni 1970 (89 år) New York | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist, revolusjonær | ||
Utdannet ved | juridisk fakultet, Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
Ektefelle | Lydia Tritton (1939–) Olga Kerensky (–1939) | ||
Far | Fedor Kerensky | ||
Barn | Oleg Kerenskij | ||
Parti | Det sosialistrevolusjonære partiet Trudoviks | ||
Nasjonalitet | Den russiske republikk Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Putney Vale Cemetery | ||
Ministerformann (statsminister) i den russiske provisoriske regjering | |||
8. juli – 7. november 1917 | |||
Forgjenger | Georgij Lvov | ||
Etterfølger | Vladimir Lenin (formann for folkekomissærenes råd) | ||
Signatur | |||
Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (russisk Александр Фёдорович Керенский, født 22. apriljul./ 4. mai 1881greg. i Simbirsk, død 11. juni 1970 i New York) var en russisk politiker.
Han studerte jus ved universitetet i St. Petersburg. Som advokat var han kjent for å forsvare radikale personer som var anklaget for politisk agitasjon. Kerenskij vokste opp i byen Simbirsk ved Volga der faren var bestyrer for skolen som blant andre Lenin og hans søsken gikk på. Lenins far, Ilja Uljanov, var skoleinspektør for Volga-distriktet og en god venn av Kerenskijs far.
I 1912 ble han med Trudovikene og han ble valgt inn i Dumaen (Parlamentet). I februar 1917 gikk han inn i det Sosialistiske Revolusjonære Parti og var talsmann for å få fjernet tsar Nikolai II. Tsar Nikolaj abdiserte 15. mars til fordel for sin bror Mikhail som avslo å bestige tronen. Etter at tsaren abdiserte 15. mars 1917 gikk Kerenskij inn i den midlertidige regjeringen, først som justisminister, deretter som krigsminister. Kerenskij beskrives som den mest dynamiske personen i den første provisoriske regjeringen, mens Lvov blir beskrevet som svak.
8. juli 1917 overtok han ledelsen av den midlertidige regjeringen etter Georgij Lvov og beholdt makten inntil bolsjevikene overtok makten i oktober. Etter oktoberrevolusjonen klarte han 14. november å flykte gjennom en hemmelig utgang fra sitt skjulested i St. Petersburg til Nord-Russland, deretter til Finland og England. Senere bosatte han seg i Frankrike hvor han drev propaganda mot det kommunistiske styret i Russland. Siste del av sitt liv tilbrakte han i USA hvor han jobbet ved Hoover Institution i California.
Han døde av kreft i New York 11. juni 1970.