I denne artikkelen, dedikert til Alfred Russel Wallace, vil vi fordype oss i et fascinerende emne som har fanget interessen til mennesker over hele verden. På denne måten vil vi utforske de mest relevante og virkningsfulle aspektene knyttet til Alfred Russel Wallace, dykke ned i dens historie, egenskaper og aktuelle utfordringer. Fra opprinnelsen til dens nåværende situasjon vil vi analysere i dybden betydningen av Alfred Russel Wallace og dens innflytelse på ulike områder. Gjennom denne reisen håper vi å gi en omfattende og berikende visjon av Alfred Russel Wallace, og invitere leserne våre til å reflektere og lære mer om dette spennende emnet.
Alfred Russel Wallace | |||
---|---|---|---|
Født | 8. jan. 1823 Usk | ||
Død | 7. nov. 1913 (90 år) Broadstone | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, biolog, oppdagelsesreisende, antropolog, zoolog, naturviter, vaksinemotstander, ornitolog, entomolog, geograf, birøkter, botaniker, globetrotter, skribent, zoologisk samler, plantesamlar | ||
Utdannet ved | Birkbeck, University of London Richard Hale School | ||
Ektefelle | Annie Mitten | ||
Far | Thomas Vere Wallace | ||
Mor | Mary Anne Greenell | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Medlem av | Royal Society Royal Geographical Society Zoological Society of London | ||
Utmerkelser | 14 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1893)
Order of Merit (1908) Copleymedaljen (1908) Royal Medal (1868) Founder’s Medal (1892) Darwinmedaljen (1890) Darwin–Wallace Medal (1908) Linnean Medal (1892) Fellow of the Zoological Society of London Fellow of the Royal Geographical Society Fellow of the Linnean Society of London Æresdoktor ved Dublin Universitet Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1885–) | ||
Signatur | |||
Alfred Russel Wallace (1823–1913) var en britisk naturforsker, oppdagelsesreisende, geograf, antropolog, og biolog. Han er best kjent i dag for uavhengig å ha utviklet en teori om evolusjon gjennom naturlig seleksjon; hans avhandling om emnet ble publisert i fellesskap med en del av Charles Darwins skrifter i 1858. Det fikk Darwin til endelig å utgi sine egne ideer i Artenes opprinnelse.
Wallace kom fra fattigslige kår, men naturinteressen og reiselyst gjorde at han tidlig begynte å reise rundt i verden og gjøre omfattende feltarbeid. Han samlet dyr og planter og levde delvis av å selge samlingene sine til museer i Europa. Han var den første som utforsket Amazonasbekkenet sammen med Henry Walter Bates (1848–1852), men tapte alle funn da briggen forliste på hjemveien i 1852. Deretter i Malayarkipelet hvor han identifiserte et skille i faunaen som i dag er kalt for Wallacelinjen, hvilket indikerer at Indonesia er adskilt i to særegne områder: en vestlig del hvor dyrelivet er hovedsakelig av asiatisk opprinnelse, og en østlig del hvor faunaen reflekterer Australasia. Wallace ble betraktet som 1800-tallets ledende ekspert på geografisk fordeling av dyrearter og er tidvis karakterisert som «biogeografiens far».
Wallace var en produktiv forfatter som skrev om både vitenskapelige og sosiale emner. The Malay Archipelago (1869), utgitt i to bind, er hans redegjørelse av sine opplevelser og observasjoner i løpet av hans undersøkelser fra 1854 til 1862 i Singapore, Indonesia og Malaysia, og er vurdert som blant de beste av vitenskapelig rapporter som ble utgitt på 1800-tallet. Boken kom i ti opplag på 1800-tallet; den har blitt gjenopptrykket mange ganger siden, og er blitt oversatt til minst åtte språk.
På grunnlaget av disse forskingstoktene utviklet han på egen hånd evolusjonsteori basert på naturlig utvalg, beskrevet i On the Law Which has Regulated the Introduction of Species (1855) og On the Tendency of Varieties to Depart Indefinitely From the Original Type som han skrev på Ternate i 1858. Han mente hans teori muligens ville være av interesse for geologen Charles Lyell, som han viste hadde syslet med slike spørsmål. Han sendte derved et brev med sin teori til den eneste han kjente som hadde kontakt med Lyell: Charles Darwin. Darwin hadde kommet til samme konklusjon som Wallace og hadde jobbet i hemmelighet i mange år med å ferdigstille et stort verk om sin teori da han fikk brevet.
Darwin var knust, og mente at hans mangeårige arbeid nå var bortkastet og at han ikke kunne publisere sin teori som ny nå som Wallace hadde oppdaget det samme. Han videresendte imidlertid brevet til Lyell, slik Wallace hadde bedt om. Lyell, som kjente både Darwin, hans arbeider og teori godt fra før av, sørget for et kompromiss, der et tidligere utkast fra Darwin og Wallace sitt brev fra Ternate begge ble lest høyt for Linnean Society på et hasteinkalt møte i 1858. Evolusjonsteorien slik vi kjenner den i dag er således offisielt kreditert både Wallace og Darwin. Brevet fra Wallace ble også foranledningen til at Darwin i hui og hast utgav en sterkt forkortet utgave av sitt store verk om evolusjon, Artenes opprinnelse, som utkom året etter.
Wallace var en av de ledende evolusjonære tenkere på 1800-tallet og kom med mange andre bidrag til utviklingen av evolusjonsteorien foruten å være en samtidig oppdager av naturlig seleksjon. Disse omfattet konseptet av advarselsfarger hos dyr, og Wallace-effekten, en hypotese om hvordan naturlig seleksjon kan bidra til evolusjonær utvikling av en biologisk art, eksempelvis ved geografisk isolasjon av en gruppe enkeltindivider fra hovedflokken, og således oppmuntre til utvikling av barrierer mot hybridisering (kryssing).
Wallace var også sterkt tiltrukket av ukonvensjonelle tanker, og han fremmet også spiritualisme og hans tro på en ikke materiell opprinnelse for høyere mentale evner hos mennesker ble en belastning for hans forhold til enkelte medlemmer av det vitenskapelige samfunn. I tillegg til hans vitenskapelig arbeid var han en sosial aktivist som var kritisk av hva han betraktet som å være et urettferdig sosialt og økonomisk system i 1800-tallets Storbritannia. Hans interesser i naturhistorie resulterte i at han var en av de første framtredende vitenskapsmenn som fremmet bekymringer over effektene på miljøet fra menneskelig aktivitet (som forurensning fra industrien). I boken In Tropical Nature and Other Essays (1878) advarte han om farene fra avskoging og erosjon av jordsmonnet.
Wallace hadde finansielle vanskeligheter gjennom det meste av livet. Hans reiser til Amazonas og Øst-Asia ble støttet av salg av prøver han hadde samlet og etter at han hadde tapt betydelig med penger han hadde fått fra salgene i lite vellykte investeringer, måtte han livnære seg selv hovedsakelig fra de publikasjoner han skrev. I motsetningen til en del av hans samtidige i det britiske forskermiljøet, som eksempelvis Darwin og Charles Lyell, hadde han ingen familieformue å falle tilbake på, og han greide ikke å finne en posisjon og jobb som ga ham en stødig inntekt over tid, og han hadde aldri noen fast inntekt før han ble belønnet med en liten statspensjon, blant annet grunnet Darwins anstrengelser, i 1881. Av utmerkelser fikk Wallace den engelske Order of Merit (1908), Royal Societys Copley-medalje (1908) og den Linnaeiske gullmedalje (1892).