I denne artikkelen vil vi utforske Edgar Adrian fra ulike perspektiver, og analysere dens betydning, innvirkning og relevans i ulike sammenhenger. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Edgar Adrian vært gjenstand for interesse og debatt blant eksperter, akademikere og hobbyfolk. Gjennom en detaljert analyse tar vi sikte på å belyse de mindre kjente sidene ved Edgar Adrian, samt synliggjøre dens innflytelse på så varierte felt som vitenskap, kultur, teknologi eller samfunnet generelt. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss de mange fasettene til Edgar Adrian for å gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet.
Edgar Adrian | |||
---|---|---|---|
Født | 30. nov. 1889 Hampstead | ||
Død | 4. aug. 1977 (87 år) Cambridge | ||
Beskjeftigelse | Lege, politiker, hjerneforsker, universitetslærer, fysiolog | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Trinity College Westminster School | ||
Ektefelle | Hester Adrian, Baroness Adrian (1923–) | ||
Far | Alfred Douglas Adrian | ||
Mor | Flora Lavinia Barton | ||
Søsken | Harold Douglas Adrian John Adrian | ||
Barn | Richard Adrian, 2nd Baron Adrian Anne Adrian Jennet Adrian | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | 8 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie nationale de médecine National Academy of Sciences (1941–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1932) | ||
Arbeidssted | Cambridge University | ||
Fagfelt | Elektrofysiologi | ||
Kjent for | Oppdagelser om nevronenes funksjon. | ||
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1932 |
Edgar Douglas Adrian, 1. baron Adrian (født 30. oktober 1889 i Hampstead i London, død 8. august 1977 i Cambridge i Cambridgeshire) var en britisk elektrofysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1932, sammen med landsmannen Charles Sherrington for deres oppdagelser om nevronenes funksjon.
Adrian fullførte medisinsk utdanning i 1915 og utførte klinisk arbeid ved St Bartholomew's Hospital i London under første verdenskrig hvor han behandlet soldater med nerveskader og nervøse lidelser fra blant annet granatsjokk.[trenger referanse] Han kom tilbake til Cambridge i 1919 og i 1925 begynte han studiene av nerveimpulser i de menneskelige sanseorganene.
Adrian ble innvalgt som utenlandsk representant i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien i 1952.