Denne artikkelen vil ta for seg Alkefugler, et tema av stor relevans i dag som har skapt omfattende debatt og spørsmål på ulike områder. For å gi en bred og berikende visjon om dette emnet, vil ulike aspekter bli analysert som vil tillate oss å forstå dets betydning og innvirkning på samfunnet. Gjennom informasjonen som presenteres er det ment å generere en kritisk og reflektert analyse som bidrar til berikelse av kunnskap om Alkefugler og oppmuntrer til refleksjon over dens innvirkning på dagens virkelighet.
Alkefamilien | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Alcidae Leach, 1820 | |||
Synonymi | |||
Alciformes | |||
Populærnavn | |||
alkefamilien, alkefugler | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
Underorden | Måkefugler | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 24 | ||
Habitat: | marint | ||
Utbredelse: | den nordlige halvkule | ||
Inndelt i | |||
|
Alkefamilien (Alcidae) eller alkefugler (Alciformes) er en familie med sjøfugler som inngår i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes), der den er én av fem familier i underordenen måkefugler (Lari). Dette er arter som tilbringer mesteparten av året på åpnet hav, og bare kommer inn til kystene for å hekke. Familien inkluderer 24 nålevende arter i ti slekter, samt én utdødd art – geirfugl – i den monotypiske slekten Pinguinus.
Alkefugler har en fjærdrakt som er dominert av svart og hvit i hekketiden, hos noen arter med fargerike innslag på hodet, enten i form av fargede nebb eller av «fjærhatter». Vinterdraktene er atskillig mer uanselig, det vil si dominert av grå- og bruntoner. Det er ikke noen ytre forskjell mellom kjønnene. Levetiden er forholdsvis høy; hos f.eks. lunde eller lomvi ligger den gjennomsnittlige livslengden rundt 25 år.
Alkefuglene omtales iblant som «Nordhalvkulas pingviner», fordi de fyller den samme økologiske nisjen som pingvinene på Sørhalvkula – og attpåtil ligner en god del: De er dyktige svømmere og dykkere, og bruker vingene sine til fremdrift under vann. (Største dokumenterte dybde er 200 m hos lomvi.) De tilbringer hele året på havet, der de lever av fisk og små krepsdyr, og kommer bare til kystene for å hekke. De legger 1–2 egg. Riktignok kan alle dagens alkefugler fly (i motsetning til pingvinene). Men de er ikke spesielt gode flygere, ikke minst fordi de har de minste vingene i forhold til kroppsstørrelsen av alle flygedyktige fugler.
Selv om det bare fins 24 arter av alkefugler, og selv om alle lever i det samme miljøet, er det store forskjeller i kroppsbygning og levevis: Kroppsvekten varierer fra under 100 g (flekkdvergalke) til over 1 kg (lomvi). Før den døde ut tilhørte også geirfuglen denne gruppa. Den kunne veie hele 5 kg. Reirene lages i bratte stup i fuglefjell (f.eks. alke), i sprekker eller hulrom under steiner (f.eks. alkekonge), i selvgravde huler (for eksempel lunde) eller oppe i trær (marmordvergteist). Mens ungene forlater reiret etter to dager hos starikene, tar det opptil to måneder hos f.eks. neshornlunde. Klimatisk forekommer alkefugler i både arktiske, subarktiske, tempererte og subtropiske strøk.
I Norge forekommer alke, alkekonge, lomvi, lunde, polarlomvi og teist.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Nettleship & Bonan (2018). Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008) og Syvertsen et al. (2017).