I våre dager er Belidae et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Betydningen av Belidae har vært økende på grunn av ulike faktorer som har ført til at det har blitt et tema av allmenn interesse. Fra dens innvirkning på folks daglige liv til dens innflytelse på faglige felt, har Belidae blitt et mye omtalt tema i ulike medier. Dette er grunnen til at det er avgjørende å grundig analysere implikasjonene og konsekvensene som Belidae har på dagens samfunn for fullt ut å forstå omfanget og betydningen.
Belidae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Belidae | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Curculionoidea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 100, ikke i Europa | ||
Habitat: | terrestrisk, oftest på bartrær | ||
Utbredelse: | Australia, New Zealand, sørlige Sør-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Belidae er en artsfattig familie av biller som hører til gruppen snutebiller (Curculionoidea) og lever bare på den sørlige halvkulen. De fleste av de kjente artene lever i Australia. Belidene er gjerne ganske store, avlange og slanke snutebiller. De fleste artene er knyttet til bartrær i familiene Podocarpaceae og Phyllocladaceae, men billene kan også finnes på akasier og på ulike slags blomster. I mange inndelinger inkluderes også familien Oxycorynidae i Belidae. Belidae i snever forstand er kjent fra Australia, New Zealand, Argentina, Brasil og Chile.
Gjerne middelsstore (ofte 15 – 20 mm), avlange, sylindriske biller. Noen arter etterligner giftige biller i familien rødvinger (Lycidae) og er farget i rødt og svart, ellers er det ofte mørkfargede med mønster dannet av lyse skjell. Hodet er trukket ut til en lang, sylindrisk snute som vanligvis er lengre enn resten av hodet. Antennene er festet omkring midten av snuten, de er 11-leddete, noe tykkere mot spissen, men uten en markert kølle. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, med avrundede sidekanter. Dekkvingene er parallellsidige, ofte trukket ut til en spiss bakerst. Beina er kraftige, frambeina er ofte noe forlenget. Føttene er fem-leddete, men det fjerde leddet er svært lite. Det tredje leddet er tolappet.