Billedvev
Betydningen av Billedvev-temaet har vært diskutert i akademiske og faglige miljøer i lang tid. Med fremskritt av teknologi og endringer i kultur og samfunn har det blitt stadig mer aktuelt å forstå og analysere Billedvev i dybden. Opp gjennom historien har Billedvev vært et tilbakevendende tema i ulike sammenhenger og disipliner, noe som viser dens betydning og innvirkning på hverdagen. I denne artikkelen vil vi undersøke de forskjellige aspektene ved Billedvev, fra opprinnelsen og utviklingen til dens nåværende implikasjoner og relevans for fremtiden.
Billedvev er et tekstilt bilde eller dekorativ vevnad dannet ved kryssing av to tråder. Veving av bildet skjer som oftest vertikalt med en kartong stående bak renningen.
Historie
Billedvever er ikke bare kunst. I tiden før film og foto spilte billedvever en viktig rolle i å formidle historier gjennom vevde og broderte bilder. I samfunn der bare få kunne skrive og lese kunne bilder i være med på å formidle historier, tradisjoner og måter å forstå verden på. Tepper til å henge på veggen kunne bli fylt med en form for «tegneserier» av historiske hendelser, myter eller religiøse fortellinger. Det finnes bevart billedvever både fra vikingtiden, middelalderen og fra tiden etter reformasjonen. Et av de mest kjente tepper fra middelalderen er Bayeux-teppet.
I Norge
Blant de tradisjonelle vevtypene i Norge var oppstadveven hvor renningen ble holdt stram med kljåsteiner.
Teknikk
Veven består av renning og innslag. Renningen, oftest av lintråd, er stammen i veven. Innslaget er garnet som danner bildet eller mønsteret. Innslaget går i prinsippet vekselvis under og over annenhver renninnigstråd. Fargeskillene parallelt med renningen og skaper er en svakhet i den tekstile strukturen som i hovedsak løses på to måter.
- Gobelinteknikk
- Hakketeknikk
Gobelinteknikken går ut på at innslagstråden i et fargefelt vender om samme renningstråd. Dette skaper en åpen spalte som må syes sammen etter hvert.
Hakketeknikken går ut på at innslagstråden fra to fargefelt som grenser mot hverandre vender om forskjellige, gjerne annenhver, renningstråd. Derved blir fargeskillet sikksakkformet, eller ”hakket”. Denne teknikken er nesten et varemerke på tradisjonell, norsk billedvev. Europeisk og norsk billedvev skiller seg klart fra hverandre nettopp på dette området. De store europeiske gobelinene har et høyt teknisk nivå, og forsøker å ta opp konkurransen med maleriet ved å gjengi så å si hvert eneste penselstrøk.
De norske dekorative vevnadene fra renessansen og barokken har sin styrke i det dekorative og gjengir motivene med fri bruk av flaten.
Norske vevnader benytter nesten utelukkende hardt spunnet, totrådet garn av spælsau. Til farging ble der benyttet plantefarger.
Norske vevkunstnere
- Synnøve Anker Aurdal
- Ragnhild Enge
- Augusta Christensen
- Birgit Hagen
- Frida Hansen
- Else Marie Jakobsen
- Kåre Jonsborg
- Kirsti Meland
- Gerhard Munthe (vevnadene utført blant andre av kona Sigrun)
- Bjarne Rise
- Ragnfrid Rise Hoel
- Hannah Ryggen
- Håkon Stenstadvold
- Synnøve Thorne
Se også
Referanser
- ^ Hoffman, Marta (1974) . The Warp-Weighted Loom. ISBN 82-00-08094-3.
Litteratur
- Kielland, Thor Bendz, 1894-1963 Norsk billedvev 1500-1800 . B.1 . Vevkunsten hos herremann og borger. Oslo : Gyldendal , 1953