Christian Herter er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Dens betydning og relevans har blitt fokus for flere debatter og diskusjoner på forskjellige områder. Fra det akademiske feltet til det profesjonelle feltet har Christian Herter skapt økende interesse på grunn av dens innvirkninger og ettervirkninger på dagens samfunn. Etter hvert som flere mennesker fordyper seg i utforskningen og forståelsen av Christian Herter, avsløres nye perspektiver og tilnærminger som beriker eksisterende kunnskap om dette emnet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de viktigste aspektene knyttet til Christian Herter, analysere dens utvikling, dens utfordringer og dens mulige fremtidige utvikling.
Christian Herter | |||
---|---|---|---|
Født | 28. mars 1895 Paris | ||
Død | 30. des. 1966 (71 år) Washington D.C. | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, foredragsholder, sekretær (1920–) | ||
Utdannet ved | Harvard University (–1915) grunnskole (1901–1904) (Paris) Browning School (1904–1911) (privatskole) | ||
Ektefelle | Mary Caroline Pratt | ||
Far | Albert Herter | ||
Barn | Christian A. Herter Jr. | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | Frankrike USA | ||
Gravlagt | Prospect Hill Cemetery | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
53. utenriksminister i USA | |||
1959–1961 | |||
Forgjenger | John Foster Dulles | ||
Etterfølger | Dean Rusk | ||
59. guvernør av Massachusetts | |||
1953–1957 | |||
Forgjenger | Paul A. Dever | ||
Etterfølger | Foster Furcolo | ||
Signatur | |||
Christian Archibald Herter (født 28. mars 1895 i Paris, død 30. desember 1966 i Washington, D.C.) var en amerikansk republikansk politiker kjent som landets 53. utenriksminister og som guvernør av Massachusetts.
Han ble født i Frankrike som sønn av de amerikanske kunstnerne Albert Herter og Adele McGinnis. Han innledet sin skolegang i Paris, men flyttet like etter sammen med familien sin til New York. Herter ble uteksaminert fra Harvard University i 1915 og giftet seg med Mary Caroline Pratt, som var datter av rektor Frederic B. Pratt ved Pratt Institute. De fikk tilsammen tre sønner og en datter.
Hans politiske karriere startet i 1931 da Herter ble valgt inn hos Massachusetts House of Representatives, hvor han satt frem til 1942. Herter ble deretter medlem av Representantenes hus i perioden 1943–1953. Her utmerket han seg for sitt syn på utenrikspolitikken, og spesielt for sitt initiativ til den såkalte Herter Committee i 1947, som lå til grunnlag for forslagene som til slutt ledet til Marshallplanen.
I 1948 ble han formann i American Committee on United Europe (den amerikanske komiteen for et samlet Europa), og i 1953 ble han deretter valgt som guvernør i Massachusetts. I februar 1957 ble Herter valgt til viseutenriksminister, og da daværende utenriksminister John Foster Dulles ble alvorlig syk utnevnte president Dwight D. Eisenhower han til ny utenriksminister i april 1959. Etter presidentvalget i USA i 1960 arbeidet Herter som en «eldre statsmann» i ulike kommisjoner og rådgivende fora for både John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson frem til sin død i 1966.
I 1961 ble han for øvrig tildelt Presidentens frihetsmedalje. Herter ble sett på som internasjonalist, som var sterkt opptatt av å forbedre økonomisk og politisk samarbeid mellom USA og Europa. I 1943 var han også med på å grunnlegge School of Advanced International Studies (SAIS) ved sammen med Paul Nitze.