I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Den Norske Nobelkomite fra en bred og fullstendig tilnærming. Langs de følgende linjene vil vi fordype oss i sentrale aspekter knyttet til Den Norske Nobelkomite, analysere virkningen, implikasjonene og mulige fremtidsperspektiver. Den Norske Nobelkomite er et tema av stor relevans i den nåværende konteksten, så det er viktig å forstå dens dimensjoner og omfang. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse tar vi sikte på å kaste lys over Den Norske Nobelkomite, og tilby leseren en detaljert og streng visjon som lar dem fordype seg i dette emnet på en dyp og berikende måte.
Den Norske Nobelkomite | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | Det norske Stortings Nobelkomite, Den norske Nobelkomite | ||
Etablert | 1897 | ||
Leder | Jørgen Watne Frydnes | ||
Misjon | Nobels fredspris | ||
Nettsted | nobelpeaceprize.org (no) nobelpeaceprize.org (en) | ||
Den Norske Nobelkomite, ofte bare kalt Nobelkomiteen, er en komité på fem personer opprettet i henhold til Alfred Nobels testament for å utdele Nobels fredspris. Komitéens medlemmer utnevnes av det norske Stortinget, og komitéen velger selv leder og nestleder.
Direktør for Det Norske Nobelinstitutt fungerer som komitéens sekretær, og siden 2015 har dette vært Olav Njølstad.
Komitéen skal være helt uavhengig og skal ikke ta imot instrukser eller pålegg fra noe hold i forbindelse med bedømmelse av prisforslagene. Ingen drøftelser i forbindelse med valget av kandidater til Nobels fredspris skal omtales av Nobelkomiteen. Komitéen har alle sine møter i et spesielt møterom i Nobelinstituttet. Veggene i dette rommet er dekorert med portretter av personlige fredsprisvinnere og logoer til samtlige organisasjoner som er tildelt Nobels fredspris.
Stortinget valgte 7. august 1897 den første norske Nobelkomite. Den 12. september 1900 konstituerte Den Norske Nobelkomite seg i møte, og valgte riksadvokat Bernhard Getz til komiteens første formann. Den 29. november 1901 skiftet komitéen navn til Det Norske Stortings Nobelkomite. Fra 1977 har navnet vært Den Norske Nobelkomite, og navnet skrives med store forbokstaver i alle ledd og uten aksent i siste ledd.
Utdypende artikkel: Liste over Den Norske Nobelkomites medlemmer
Medlemmene velges av Stortinget for en seks-årsperiode. Tre varamedlemmer velges for en tre-årsperiode, med mulighet for gjenvalg.
Tidligere kunne regjeringsmedlemmer også være medlemmer av komitéen. I periodene 1898–1902 (Johannes Steen), 1907–1908 (Jørgen Løvland) og 1925–1926, 1928–1931 og 1933–1935 (Johan Ludwig Mowinckel) var disse også sittende statsminister samtidig som medlem av Nobelkomiteen. Stortinget bestemte 24. juni 1937 at regjeringsmedlemmer ikke kan være medlem av Nobelkomiteen. Fra 1978 ble det praksis at stortingsrepresentanter ikke velges inn i komitéen.
I 2017 var Carl I. Hagen kandidat til en av de faste plassene i samtidig som han var vararepresentant til Stortinget. Hagen ga offentlig ga uttrykk for at han ønsket seg vervet. Ved avstemning i Stortinget 8. desember 2017 fikk Hagen 16 stemmer, mens Berit Reiss-Andersen fikk 86 stemmer og ble gjenvalgt. I 2018 valgte Frps stortingsgruppe i stedet å fremme Asle Toje som nytt medlem i komiteen, som siden ble valgt inn i komiteen.
I Klassekampens tegneserie Nobelkomiteen, som er politisk satire, er tidligere leder Thorbjørn Jagland «en åpenbar inspirasjonskilde til karakteren Torleif Stueland».