I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Gustav Natvig-Pedersen på dagens samfunn. Siden fremveksten har Gustav Natvig-Pedersen fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og allmennheten, og generert debatter og refleksjoner om relevansen på ulike felt. Opp gjennom historien har Gustav Natvig-Pedersen spilt en avgjørende rolle i å forme ulike sider av hverdagen, fra politikk og økonomi til kultur og underholdning. Slik sett er det vesentlig å undersøke i dybden hvilken rolle Gustav Natvig-Pedersen har spilt og fortsetter å spille i samfunnet, samt dens mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom omfattende analyse vil vi søke å bedre forstå rekkevidden og innflytelsen til Gustav Natvig-Pedersen i samtidsverdenen, samt de potensielle utsiktene og utfordringene den utgjør for fremtiden.
Gustav Natvig-Pedersen | |||
---|---|---|---|
Født | 18. aug. 1893 Stavanger | ||
Død | 27. juli 1965 (71 år) | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, politiker, filolog | ||
Utdannet ved | London School of Economics | ||
Barn | Kari Helliesen | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Den Norske Nobelkomite (1949–1965) | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden (1962) | ||
Stortingspresident | |||
1949 – 1953 | |||
Forgjenger | Fredrik Monsen | ||
Etterfølger | Einar Gerhardsen | ||
Stortingspresident | |||
1937 – 1953 | |||
Valgkrets | Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker |
Gustav Natvig-Pedersen (født 18. august 1893 i Stavanger, død 27. juli 1965) var en lærer og politiker (Ap). Han var stortingsrepresentant fra 1937 til 1954, stortingspresident og medlem av Den Norske Nobelkomite.
Natvig-Pedersen var sønn av seilmaker Johan Pedersen (1857–1941) og Johanne Christine Natvig (1863–1940). Han er far til tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Kari Helliesen. Han tok studenteksamen ved Kongsgaard skole i 1911 og fullførte deretter Krigsskolens første avdeling. Natvig-Pedersen ble i 1913 vernepliktig offiser og i 1920 premierløytnant.
I 1919 avla han cand.philol.-graden. Under og etter universitetsstudiene foretok Natvig-Pedersen studiereiser i Storbritannia (1916, 1919 og 1928), Tyskland (1920), Frankrike (1928) og USA (1932). I 1928 studerte han ved London School of Economics. Under oppholdet i USA i 1932 studerte han ved Brookwood Labor College i New York.
Natvig-Pedersens yrkeskarriere som lærer startet i 1916 da han ble vikar ved Platous skole i Stavanger. I 1919 ble han overlærer ved Stavanger katedralskole, der han senere ble lektor. I 1946 ble han rektor ved St. Svithun skole i Stavanger, en stilling han satt i til 1962.
Under den andre verdenskrig satt Natvig-Pedersen i fangenskap på Grini i Norge og fra 3. mai 1943 til krigens slutt i Sachsenhausen i Tyskland.
Natvig-Pedersen var først aktiv i Arbeiderpartiet i Stavanger. Han ble i 1922 innvalgt i Stavanger formannskap og var medlem av Stavanger bystyre i ti perioder mellom 1925 og 1964. I 1925 ble han valgt til formann leder for Stavanger Arbeiderparti. Han var også lagets formann 1935–1936. Natvig-Pedersen var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre 1936–1939.
Han var stortingsrepresentant for kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker 1936–45 og 1945–53. Stortingets visepresident 1945-49 og stortingspresident 1949 – 54. Som representant var Natvig-Pedersen medlem av Stortingets valgkomité, den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité og militærkomitéen. Han var også medlem i Stortingets gruppe av Den interparlamentariske union (IPU) og del av Stortingets delegasjon til Nordisk råd.
Han var medlem av Den Norske Nobelkomite fra 1. januar 1949 og frem til sin død, og fungerte som viseformann hele perioden.
Natvig-Pedersen ble av kong Olav V i 1962 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han ble i 1950 av fyrsten av Monaco utnevnt til ridder av Den Hellige Carls Orden.
Stavanger hedret ham med Rektor Natvig-Pedersens vei på Ullandhaug i Hillevåg bydel.
Gustav Natvig-Pedersen var far til Ap-politikeren Kari Helliesen (født i 1938).