I denne artikkelen vil vi utforske temaet Liste over mottakere av Nobels fredspris fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. Liste over mottakere av Nobels fredspris har vært et tema av interesse i flere tiår, og dets relevans er fortsatt høy i dag. I løpet av denne turen vil vi undersøke dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og dens utvikling over tid. Likeledes vil vi analysere de ulike meningene og standpunktene som finnes rundt Liste over mottakere av Nobels fredspris, samt hvilke utfordringer og muligheter det gir. Denne artikkelen har som mål å gi et omfattende og berikende syn på Liste over mottakere av Nobels fredspris, for å gi leseren en dypere og mer fullstendig forståelse av dette fascinerende og innflytelsesrike temaet.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Alfred Nobel |
Liste over mottakere av Nobels fredspris er en oversikt over mottakere av Nobels fredspris fra etableringen av prisen i 1901 og frem til i dag. Nobels fredspris anses for å være en av verdens mest prestisjetunge priser.
Nobels fredspris deles ut hvert år av Den Norske Nobelkomite «til den person som har arbeidet mest eller best for brorskap mellom nasjoner, for avskaffing eller minsking av armeer samt for arbeid og fremming av fredskongresser». Fredsprisen er én av fem nobelpriser og deles ut av Den Norske Nobelkomite, som består av fem personer valgt av Stortinget.
Per 2022 har fredsprisen blitt delt ut 103 ganger. Av de 103 prisene har 69 blitt tildelt én mottaker, 31 priser har blitt delt mellom to mottakere og tre priser (1994, 2011 og 2022) har blitt delt mellom tre mottakere. Totalt har det vært 140 mottakere av Nobels fredspris, hvorav 110 enkeltpersoner og 27 organisasjoner (Røde Kors og FNs høykommissær for flyktninger har blitt tildelt prisen henholdsvis tre og to ganger). I noen tilfeller har organsiasjonen og dens leder delt prisen. Av enkeltpersonene som har mottatt prisen er det 18 kvinner, den første var Bertha von Suttner i 1905. Den yngste mottakeren til nå er Malala Yousafzai, 17 år da hun mottok prisen i 2014, mens den eldste til nå er Józef Rotblat, 87 år da han mottok prisen i 1995. Til år 2000 var gjennomsnittsalderen 62 år for 87 individuell mottakere og av disse var 10 kvinner (andelen kvinner økte i løpet av de første 100 år). De første 75 årene dominerte Vest-Europa og Nord-Amerika blant mottakerne; og det var bare fire prismottakere fra Latin-Amerika, Afrika og Asia til og med 1975.
År | Bilde | Vinner(e) | Land | Begrunnelse |
---|---|---|---|---|
1901 | Henri Dunant | Sveits | «for hans humanitære innsats for å hjelpe sårede soldater og å etablere internasjonal forståelse» | |
Frédéric Passy | Frankrike | «for hans livslange arbeid for internasjonale fredskonferanser, diplomati og voldgift». | ||
1902 | Élie Ducommun | Sveits | «for hans utrettelige og dyktige ledelse av det internasjonale fredsbyrå i Bern.» | |
Charles Albert Gobat | Sveits | «for hans eminente administrasjon av Den interparlamentariske union» | ||
1903 | Randal Cremer | Storbritannia | «for hans langvarige og dedikerte innsats for fredssaken og voldgift» | |
1904 | Folkerettsinstituttet | Belgia | «for arbeidet gjennom lovgivning å utvikle fredelige bånd mellom nasjoene og for å gjøre krigens lover mer humane» | |
1905 | Bertha von Suttner | Østerrike-Ungarn | «for sitt modige arbeid i å bekjempe krigens redsler.» | |
1906 | Theodore Roosevelt | USA | «for sitt vellykkede arbeid i å avslutte den blodige krig som nylig raste mellom to av verdens stormakter, Japan og Russland (den russisk-japanske krig)» | |
1907 | Ernesto Teodoro Moneta | Italia | «for hans arbeid i pressen og i fredskonferanser, både offentlig og privat, for å skape forståelse mellom Frankrike og Italia.»Utdelingen av prisen ble som følge av Oscar IIs død to dager tidligere, begrenset til selve kunngjøringen. Den ble foretatt av statsminister Jørgen Løvland, 10. desember 1907, i Nobelinstituttets festsal. | |
Louis Renault | Frankrike | Bidrag til inngåelsen av Genèvekonvensjonene og Haag-konvensjonene av 1899 og 1907Utdelingen av prisen ble som følge av Oscar IIs død to dager tidligere, begrenset til selve kunngjøringen. Den ble foretatt av statsminister Jørgen Løvland, 10. desember 1907, i Nobelinstituttets festsal. | ||
1908 | Klas Pontus Arnoldson | Sverige | «for deres langvarige arbeid for fredssaken som politikere, ledere av fredsorganisasjoner, talere og forfattere» | |
Fredrik Bajer | Danmark | |||
1909 | Auguste Beernaert | Belgia | «for deres fremragende rolle i den internasjonale bevegelse for fred og voldgift» | |
Paul-Henri-Benjamin d’Estournelles de Constant | Frankrike | |||
1910 | Det internasjonale fredsbyrå | Sveits | «for å ha virket som en forbindelse mellom fredsbevegelsene i de ulike land, og ha hjulpet dem til å organisere verdenskonferansene for den internasjonale fredsbevegelse.» | |
1911 | Tobias Michael Carel Asser | Nederland | «for sin rolle som medstifter av Folkerettsinstituttet, initiativtaker til konferansene for internasjonal privatrett (Haag-konferansen for internasjonal privatrett) og som pioner på feltet for internasjonale juridiske forbindelser.» | |
Alfred Hermann Fried | Østerrike-Ungarn | «for hans anstrengelser for å vise og kjempe mot det han anså som hovedgrunnen til at krig oppstår, nemlig anarkiet i internasjonale forbindelser. » | ||
1912 | Elihu Root | USA | «for å skape bedre forståelse mellom landene i Nord- og Sør-Amerika og ta initiativ til voldgiftsavtaler mellom USA og andre land.»Root mottok prisen for 1912 i 1913, etter at Nobelkomiteen i løpet av 1912 ikke hadde funnet en verdig mottaker. Etter reglene kunne prisen reserveres til året etter. | |
1913 | Henri La Fontaine | Belgia | «for hans enestående bidrag til organiseringen av internasjonal sameksistens.» | |
1914-1916 | Ingen tildeling | |||
1917 | Den internasjonale Røde Kors-komiteen | Sveits | «for innsatsen for å ta vare på sårede soldater, krigsfanger og deres familier.» | |
1918 | Ingen tildeling | |||
1919 | Woodrow Wilson | USA | «for sin innsats som grunnlegger av Folkeforbundet» | |
1920 | Léon Bourgeois | Frankrike | «for sin langvarige bidrag til freds og rettferdighet og for sin fremstående rolle ved etableringen av Folkeforbundet.» | |
1921 | Hjalmar Branting | Sverige | «for deres livslange bidrag til fredssaken og organisert internasjonalt samkvem» | |
Christian Lous Lange | Norge | |||
1922 | Fridtjof Nansen | Norge | «for hans førende rolle i repatrieringen av krigsfanger, i internasjonalt hjelpearbeid og som Folkeforbundets flyktningekommissær.» | |
1923 | Ingen tildeling | |||
1924 | ||||
1925 | Austen Chamberlain | Storbritannia | «for hans avgjørende innsats for å etablere Locarnotraktaten» | |
Charles G. Dawes | USA | «for hans avgjørende rolle i etableringen av Dawesplanen» | ||
1926 | Aristide Briand | Frankrike | «for deres avgjørende innsats for å etablere Locarnotraktaten» | |
Gustav Stresemann | Tyskland | |||
1927 | Ferdinand Edouard Buisson | Frankrike | «for deres innsats i Frankrike og Tyskland for å skape opinion for internasjonalt samarbeid» | |
Ludwig Quidde | Tyskland | |||
1928 | Ingen tildeling | |||
1929 | Frank B. Kellogg | USA | «for hans avgjørende innsats for å etablere Briand-Kellogg-pakten»Kellogg mottok prisen for 1929 i 1930. Nobelkomiteen hadde i løpet av 1929 ikke funnet en verdig mottaker til prisen dette året. Etter reglene kunne prisen reserveres til året etter. | |
1930 | Nathan Söderblom | Sverige | «for å fremme kristen enhet, og å fremme en ny tenkemåte som er nødvendig for å realisere fred mellom nasjonene.» | |
1931 | Jane Addams | USA | «for deres iherdige innsats for å gjenopplive fredsidealet og fredstanken i deres hjemland, så vel som i hele menneskeheten.» | |
Nicholas Murray Butler | USA | |||
1932 | Ingen tildeling | |||
1933 | Norman Angell | Storbritannia | «for gjennom sitt forfatterskap å ha avslørt illusjonene om krigens muligheter, og fremlagt en overbevisende argumentasjon for internasjonalt samarbeid og fred.» Angell mottok prisen for 1933 i 1934. Nobelkomiteen hadde i løpet av 1933 ikke funnet en verdig mottaker til prisen dette året. Etter reglene kunne prisen reserveres til året etter. | |
1934 | Arthur Henderson | Storbritannia | «for hans utrettelige kamp og modige innsats som president for nedrustningskonferansen i Genève 1931₋1934.» | |
1935 | Carl von Ossietzky | Tyskland | «for hans verdifulle bidrag til fredens sak.» Tildelt i 1936 in absentia, da han ble nektet pass av den tyske regjeringen. Ossietzky mottok prisen for 1935 i 1936. Nobelkomiteen hadde i løpet av 1935 ikke funnet en verdig mottaker til prisen dette året. Etter reglene kunne prisen reserveres til året etter. | |
1936 | Carlos Saavedra Lamas | Argentina | «for hans rolle som grunnlegger av den argentinske antikrigsavtale av 1933, som han brukte til å megle mellom Paraguay og Bolivia (Chacokrigen)» | |
1937 | Robert Cecil | Storbritannia | «Skribent i Former Lord Privy Seal; grunnlegger og president i den internasjonale fredskampanjen» | |
1938 | Nansens internasjonale kontor for flyktninger | Sveits | «En internasjonal hjelpeorganisasjon stiftet av Fridtjof Nansen i 1921» | |
1939-1943 | Ingen tildeling | |||
1944 | Den internasjonale Røde Kors-komiteen | Sveits | «for det store arbeidet som ble utført under krigen på vegne av all humanitet» Røde Kors mottok prisen for 1944 i 1945. Nobelkomiteen hadde i løpet av 1944 ikke funnet en verdig mottaker til prisen dette året. Etter reglene kunne prisen reserveres til året etter. | |
1945 | Cordell Hull | USA | «for hans utrettelige arbeid for internasjonal forståelse og hans sentrale rolle i å etablere De forente nasjoner.» | |
1946 | Emily Greene Balch | USA | «for hennes livslange arbeid for fredens sak» | |
John Raleigh Mott | USA | «for hans bidrag til etableringen av et fredsbevegelse i formen av et religiøst brorskap på tvers av nasjonale grenser» | ||
1947 | Friends Service Council | Storbritannia | «for deres pionerinnsatsen innenfor den internasjonale fredsbevegelsen og for det lidenskapelige innsats for å fjerne menneskelig lidelse og fremme brorskap mellom nasjoner» Begge organisasjonene har utspring i kirkesamfunnet Vennenes samfunn («Kvekerne»), som hadde et 300-årsjubileum i 1947. | |
American Friends Service Committee | USA | |||
1948 | Ingen tildeling | |||
1949 | John Boyd Orr | Storbritannia | «for livslangt virke for å bekjempe sult og nød, og derved fjerne hovedårsaken til militære konflikter og krig.» | |
1950 | Ralph Bunche | USA | «for hans arbeid som megler i Palestina 1948-1949» | |
1951 | Léon Jouhaux | Frankrike | «for å ha viet sitt liv til kampen mot krig gjennom å fremme sosial rettferdighet og brorskap mellom mennesker og nasjoner.» | |
1952 | Albert Schweitzer | Frankrike | «for hans altruisme, ærefrykt for livet, og utrettelge humanitære arbeid, som har bidratt til å bevare ideen om brorskap mellom mennesker og nasjoner.» Grunnlegger av sykehus i Lambaréné (République de Gabon) | |
1953 | George Marshall | USA | «for å foreslå og lede planen for økonomisk gjenreising av Europa (Marshallplanen).» | |
1954 | FNs høykommissær for flyktninger | Sveits | «for arbeidet med å lege krigens sår ved å skaffe hjelp og beskyttelse for flyktninger over hele verden.» | |
1955 | Ingen tildeling | |||
1956 | ||||
1957 | Lester B. Pearson | Canada | «for hans avgjørende bidrag til å utplassere United Nations Emergency Force under Suezkrisen» | |
1958 | Dominique Pire | Belgia | «for hans arbeid for å hjelpe flyktninger ut av flyktningeleirene og returnere til et liv i frihet og verdighet.» | |
1959 | Philip John Noel-Baker | Storbritannia | «for hans langvarige bidrag til nedrustning og fred.» | |
1960 | Albert Lutuli | Sør-Afrika | «for hans ikke-voldelige kamp mot apartheid.» Lutuli mottok prisen for 1960 i 1961. Nobelkomiteen hadde i løpet av 1960 ikke funnet en verdig mottaker til prisen dette året. Etter reglene kunne prisen reserveres til året etter. | |
1961 | Dag Hammarskjöld | Sverige | «for å utvikle FN til en effektiv og konstruktiv internasjonal organisasjon, i stand til å opprettholde prinsipper og målsettinger i FN-charteret» | |
1962 | Linus Pauling | USA | «for sin kamp mot det kjernefysiske våpenkappløpet mellom øst og vest» | |
1963 | Den internasjonale Røde Kors-komiteen | Sveits | «for å fremme prinsippene i Genevekonvensjonen og samarbeid med FN» | |
Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger | Sveits | |||
1964 | Martin Luther King jr. | USA | «for sin ikke-voldelige kamp for sivile rettigheter for den afroamerikanske befolkning» | |
1965 | UNICEF | FN | «for sine anstrengelser for å bedre solidariteten mellom nasjonene og å minske forskjellen mellom rike og fattige stater. » | |
1966 | Ingen tildeling | |||
1967 | ||||
1968 | René Cassin | Frankrike | «for sin kamp for å sikre menneskerettigheter slik de fremgår av menneskerettighetserklæringen» | |
1969 | Den internasjonale arbeidsorganisasjonen | FN | «for å skape internasjonal rett som sikret bestemte krav til arbeidsmiljøet i alle land» | |
1970 | Norman E. Borlaug | USA | «for å ha gitt et velbegrunnet håp - den grønne revolusjon» | |
1971 | Willy Brandt | Vest-Tyskland | «for å berede grunnen for en meningsfull dialog mellom øst og vest». | |
1972 | Ingen tildeling | |||
1973 | Henry A. Kissinger | USA | «for sammen å ha fremforhandlet våpenhvilen i Vietnam i 1973.» | |
Lê Ðức Thọ | Vietnam
(Nord-Vietnam) | |||
1974 | Seán MacBride | Irland | «for hans arbeid for å sikre og utvikle menneskerettigheter i hele verden.» | |
Eisaku Sato | Japan | «for sitt bidrag til å stabilisere forholdene i Stillehavsområdet og for å ha signert Ikkespredningsavtalen.» | ||
1975 | Andrej Sakharov | Sovjetunionen | «for hans kamp for menneskerettigheter i Sovjetunionen, for nedrustning og for samarbeid mellom alle nasjoner» | |
1976 | Betty Williams | Storbritannia | «for den modige innsats i å etablere en bevegelse for å få slutt på volden i Nord-Irland» Williams og Corrigan mottok prisen for 1976 i 1977. Nobelkomiteen hadde i løpet av 1976 ikke funnet en verdig mottaker til prisen dette året. Etter reglene kunne prisen reserveres til året etter. | |
Mairead Corrigan | Storbritannia | |||
1977 | Amnesty International | Storbritannia | «for å beskytte menneskerettighetene over hele verden» | |
1978 | Anwar Sadat | Egypt | «for sammen å ha fremforhandlet fred mellom Egypt og Israel i 1978» (Camp David-avtalen). | |
Menachem Begin | Israel | |||
1979 | Moder Teresa | India | «for hennes arbeid med å lindre en lidende menneskehet». Grunnlegger av Missionaries of Charity. | |
1980 | Adolfo Pérez Esquivel | Argentina | «for å være en kilde til inspirasjon for undertrykte mennesker, særlig i Latin-Amerika». | |
1981 | FNs høykommissær for flyktninger | FN | «for å fremme de fundamentale menneskerettigheter for flyktninger.» | |
1982 | Alva Myrdal | Sverige | «for deres arbeid for nedrustning og våpenfrie soner» | |
Alfonso García Robles | Mexico | |||
1983 | Lech Wałęsa | Polen | «for ikke voldelig kamp for frie fagorganisasjoner og menneskerettigheter i Polen.» Grunnlegger av Solidarność | |
1984 | Desmond Mpilo Tutu | Sør-Afrika | «for sin rolle som samlende leder i den ikke-voldelige kampen for å løse problemet med apartheid i Sør-Afrika.» | |
1985 | Den internasjonale legeforening mot atomkrig | USA | «for spredning av autoritativ informasjon og for å skape en bevissthet om de katastrofale konsekvensene av en atomkrig.» | |
1986 | Elie Wiesel | USA | «for å være en budbringer til menneskeheten, hans budskap er et av fred, forsoning og verdighet.» | |
1987 | Óscar Arias Sánchez | Costa Rica | «for hans arbeid for varig fred i Mellom-Amerika.» | |
1988 | FNs fredsbevarende styrker | FN | «for å hindre militære konflikter og skape rom for forhandlinger.» | |
1989 | Tenzin Gyatso (Dalai Lama) | Tibet | «for å argumentere for fredelige løsninger basert på toleranse og gjensidig respekt, med formålet å bevare den historiske og kulturelle arv til sitt folk. » | |
1990 | Mikhail Gorbatsjov | Sovjetunionen | «for hans ledende rolle i de radikale endringer i forbindelsene mellom øst og vest.» | |
1991 | Aung San Suu Kyi | Myanmar | «for hennes ikke-voldelige kamp for demokrati og menneskerettigheter» (in absentia – husarrest i Burma) | |
1992 | Rigoberta Menchú Tum | Guatemala | «for hennes arbeid for sosial rettferdighet og etno-kulturell forsoning basert på respekt for urfolks rettigheter» | |
1993 | Nelson Mandela | Sør-Afrika | «for deres arbeid for fredelig avvikling av apartheidregimet, og for å legge grunnlaget for et nytt, demokratisk Sør-Afrika» | |
Frederik Willem de Klerk | Sør-Afrika | |||
1994 | Yasir Arafat | Palestina | «for deres anstrengelser for å skape fred i Midt-Østen» | |
Yitzhak Rabin | Israel | |||
Shimon Peres | Israel | |||
1995 | Józef Rotblat | Storbritannia | «for deres innsats for å reduserte atomvåpenets rolle i internasjonal politikk, og på lengre sikt eliminere slike våpen» | |
Pugwash-bevegelsen | Canada | |||
1996 | Carlos Filipe Ximenes Belo | Øst-Timor | «for deres innsats for en rettferdig og fredelig løsning på konflikten i Øst-Timor» | |
José Ramos-Horta | Øst-Timor | |||
1997 | Den internasjonale kampanjen mot landminer | USA | «for sitt arbeid for å forby og fjerning av antipersonellminer» | |
Jody Williams | USA | |||
1998 | John Hume | Storbritannia | «for deres forsøk med å finne en fredelig løsning på konflikten i Nord-Irland» | |
David Trimble | Storbritannia | |||
1999 | Leger Uten Grenser | Sveits | «som en anerkjennelse av organisasjonens banebrytende humanitære innsats på flere kontinenter» | |
2000 | Kim Dae-jung | Sør-Korea | «for hans arbeid for demokrati og menneskerettigheter i Sør-Korea og i Øst-Asia generelt og for fred og forsoning med Nord-Korea i særdeleshet» | |
2001 | FN | «for deres arbeid for en bedre organisert og mer fredelig verden» | ||
Kofi Annan | Ghana | |||
2002 | Jimmy Carter | USA | «for hans tiår med iherdig innsats for fredelige løsninger på internasjonale konflikter, for å fremme demokrati og menneskerettigheter og for å fremme økonomisk og sosial utvikling» | |
2003 | Shirin Ebadi | Iran | «for hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter. Hun har spesielt fokusert på kampen for rettighetene til kvinner og barn» | |
2004 | Wangari Maathai | Kenya | «for hennes bidrag til bærekraftig utvikling, demokrati og fred» | |
2005 | Det internasjonale atomenergibyrået | Østerrike | «for deres innsats for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål og for at kjernefysisk energi til sivile formål blir benyttet på sikrest mulig måte» | |
Mohamed ElBaradei | Egypt | |||
2006 | Muhammad Yunus | Bangladesh | «for å fremme økonomisk og sosiale utvikling nedenfra». | |
Grameen Bank | Bangladesh | |||
2007 | FNs klimapanel | Sveits | «for deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer, og å legge grunnlag for de tiltak som er nødvendig for å motvirke disse endringene» | |
Al Gore | USA | |||
2008 | Martti Ahtisaari | Finland | «for sin viktige innsats for å løse internasjonale konflikter på flere kontinenter gjennom mer enn tre tiår» | |
2009 | Barack Obama | USA | «for hans ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonal diplomati og samhandling mellom mennesker» | |
2010 | Liu Xiaobo | Kina | «for hans lange og ikke-voldelige kamp for fundamentale menneskerettigheter i Kina» (in absentia – internert i Folkerepublikken Kina) | |
2011 | Leymah Gbowee | Liberia | «for deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid» | |
Ellen Johnson Sirleaf | ||||
Tawakkol Karman | Jemen | |||
2012 | Den europeiske union | «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.» | ||
2013 | Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen | «For omfattende innsats for å utrydde kjemiske våpen.» | ||
2014 | Kailash Satyarthi | India | «For deres kamp mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse.» | |
Malala Yousafzai | Pakistan | |||
2015 | Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog | Tunisia | «For dens avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av jasminrevolusjonen i 2011.» | |
2016 | Juan Manuel Santos | Colombia | For «hans iherdige innsats for å bringe den mer enn 50 år lange borgerkrigen i landet til opphør» | |
2017 | Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) | «for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.» | ||
2018 | Denis Mukwege | Kongo | «for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter» | |
Nadia Murad | Irak | |||
2019 | Abiy Ahmed | Etiopia | «for hans innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.» | |
2020 | Verdens matvareprogram | FN | «for dets innsats i kampen mot sult, for dets bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.» | |
2021 | Maria Ressa | Filippinene | «for sin modige kamp for ytringsfrihet i Filippinene og Russland.» | |
Dmitrij Muratov | Russland | |||
2022 | Aljes Bjaljatski | Belarus | for å ha «stått opp for retten til maktkritikk og grunnleggende rettigheter for borgerne.» | |
Memorial | Russland | |||
Senteret for sivile rettigheter | Ukraina | |||
2023 | Narges Mohammadi | Iran | «for hennes kamp mot undertrykking av kvinner i Iran og hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle» |