Depositar

I våre dager har Depositar blitt et tema av allmenn interesse som har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Relevansen til Depositar har skapt en debatt som spenner fra politiske og sosiale sfærer til hverdagslige samtaler. I flere tiår har Depositar vært gjenstand for studier og forskning innen ulike kunnskapsfelt, noe som har gitt opphav til stor akkumulert kunnskap om dens betydning og innvirkning på det moderne samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Depositar og dens innflytelse på våre daglige liv, og analysere utviklingen over tid og dens fremtidige implikasjoner.

Depositar er i diplomatiet og folkeretten en stat eller mellomstatlig organisasjon som oppbevarer originaldokumentet av en folkerettslig avtale, samt mottar, oppbevarer og informerer om ratifiseringer. Avtalen kan også pålegge depositaren andre oppgaver. Det er særlig ved multilaterale avtaler at det er aktuelt å utpeke en depositar. Depositarinstituttet reguleres av del VII i Wien-konvensjonen om traktatretten fra 1961.

Referanser

  1. ^ Iver B. Neumann og Halvard Leira: Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905–2005, Oslo: Pax Forlag, 2005, s. 543.
  2. ^ G. R. Berridge og Alan James: A dictionary of diplomacy, 2. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2003, s. 68.
  3. ^ Vienna Convention on Diplomatic Relations, FNs traktatarkiv.