Etterretningstjenesteloven
I dagens verden har Etterretningstjenesteloven blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den globale økonomien, har Etterretningstjenesteloven skapt heftige debatter og diskusjoner på ulike felt. Enten på et personlig, faglig eller akademisk nivå, er viktigheten av å forstå og analysere Etterretningstjenesteloven avgjørende for å være bevisst på utfordringene og mulighetene som presenteres i det nåværende miljøet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Etterretningstjenesteloven og dens innvirkning på våre daglige liv, og gi et omfattende og informert syn på dette fenomenet.
| Etterretningstjenesteloven | |||
|---|---|---|---|
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Forsvarsdepartementet | ||
| Vedtatt | 19. februar 1998 | ||
| I kraft | 20. mars 1998 | ||
| Opphevet | 1. januar 2021 | ||
| Målform | bokmål | ||
| Nettside | Lovdata | ||
Lov om Etterretningstjenesten, korttittel etterretningstjenesteloven, er en norsk lov vedtatt av Stortinget (Lagtinget) 19. februar 1998 og sanksjonert av Kongen i statsråd 20. mars 1998.
Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at Etterretningstjenesten kan bidra til å kartlegge og motvirke ytre trusler mot Norges selvstendighet og sikkerhet og andre viktige nasjonale interesser, og å trygge tilliten til og sikre grunnlaget for kontroll av Etterretningstjenestens virksomhet.
Det sentrale forarbeidet til loven er odelstingsproposisjon nr. 11 fra stortingssesjonen 1997–98.
I juni 2020 vedtok Stortinget en ny etterretningstjenestelov, som blant annet gir hjemmel til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen.
Referanser
- ^ Behandlet i Lagtinget: 19.02.1998
- ^ Lovens formålsparagraf
- ^ Ot.prp. nr. 11 (1997–98)
- ^ NTB (11. juni 2020). «Den nye e-loven er vedtatt i Stortinget». forsvaretsforum.no (norsk).
