Å snakke om Harry Martinson er et tema som har skapt interesse og debatt på ulike områder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i historien, har Harry Martinson vært gjenstand for studier og forskning innen ulike disipliner. Over tid har Harry Martinson utviklet seg og fått betydning i ulike sammenhenger, noe som har ført til en dypere og mer detaljert analyse av dens betydning og innflytelse på vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Harry Martinson og dens relevans i dag, med tanke på dens innvirkning på kultur, økonomi og politikk, blant andre aspekter.
Harry Martinson | |||
---|---|---|---|
Født | Harry Edmund Martinson 6. mai 1904 Blekinge Jämshögs församling | ||
Død | 11. feb. 1978 (73 år) Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, romanforfatter, science fiction-forfatter | ||
Embete | |||
Ektefelle | Moa Martinson | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Silverdals griftegård | ||
Språk | Svensk | ||
Medlem av | Svenska Akademien (1949–1978) Fem unga | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1974) (sammen med: Eyvind Johnson) Doblougprisen (1954) De Nios Stora Pris (1938) Bellmanprisen (1951) Sveriges Radios lyrikkpris | ||
Debuterte | 1927 | ||
Aktive år | 1927– | ||
Nettsted | https://www.harrymartinson.org | ||
Nobelprisen i litteratur 1974 |
Harry Martinson (født 6. mai 1904, død 11. februar 1978) var en svensk forfatter og poet. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1974 sammen med Eyvind Johnson, noe som var kontroversielt da begge satt i Svenska Akademien.
Martinson ble møtt med sterk kritikk av deler av litteraturkritikerne etter prismottakelsen. Dette, og hans egen følsomhet, førte til slutt til at han begikk selvmord i 1978 ved å skjære opp magen med saks på Karolinska sjukhuset i Solna. Detaljene rundt hans død er skildret i Lars Gyllenstens memoarer, hvor selvmordet beskrives som harakiri.
Harry Martinson-prisen deles ut annet hvert år av Olofström kommune i samarbeid med Harry Martinson-sällskapet. Martinson er kjent for verket Aniara, som har gitt navn blant annet til Aniara-prisen som deles ut årlig av Svensk Biblioteksförening.
Forgjenger: Elin Wägner |
Svenska Akademien, Stol nr 15 (1949–1978)
|
Etterfølger: Kerstin Ekman |
Forrige mottaker: Karl-Gustaf Hildebrand |
Övralidsprisen (1949)
|
Neste mottaker: Axel W. Persson |
Forrige mottaker: Beppe Wolgers |
Mottaker av Evert Taube-stipendet (1968)
|
Neste mottaker: Cornelis Vreeswijk |