I dagens verden er Fet et tema som skaper stor interesse og diskusjon. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Fet fått en relevans som aldri har vært sett før, og påvirket ulike aspekter av samfunnet og dagliglivet. Fra sin innflytelse på politikk og økonomi, til sin effekt på kultur og utdanning, har Fet blitt en sentral sak på den offentlige dagsorden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike perspektivene og debattene rundt Fet, og analysere dens betydning og implikasjoner i samtiden.
Fet Tidligere norsk kommune | |||||
---|---|---|---|---|---|
Fylke | Akershus | ||||
Innbyggernavn | fetsokning | ||||
Grunnlagt | 1838 | ||||
Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
Adm. senter | Fetsund | ||||
Areal | 176,36 km² | ||||
Befolkning | 11 842 (2019) | ||||
Bef.tetthet | 67,15 innb./km² | ||||
Antall husholdninger | 4 686 | ||||
Fet 59°52′47″N 11°13′14″Ø | |||||
Fet var en kommune i distriktet Indre Akershus, som grenset mot Rælingen, Enebakk, Aurskog-Høland, Sørum, Skedsmo og Trøgstad.
Innbyggerne kalles fetsokninger.
Bygda har tettstedene Fetsund-Østersund (9 335 innbyggere i 2023), Fjellsrud (975 innbyggere), og Åkrene (389 innbyggere). Her finnes også bygda Gan. Den sørligste delen av kommunen, Enebakkneset, var før 1962 en del av Enebakk kommune. Enebakkneset hadde 379 innbyggere da det ble del av Fet. I nordøst ligger industriområdet Heia.
Kommunen ble delt i 1929 da Rælingen ble fradelt som selvstendig kommune. Rælingen hadde ved etableringen 1 835 innbyggere. Fortsatt (2010) er det et nært samarbeide mellom disse kommunene med blant annet Fet og Rælingen lensmannskontor og felles IKT-løsninger for administrasjon og skole.
De viktigste næringsveiene i kommunen er jordbruk, skogbruk og industri. Svært mange av kommunens arbeidstagere har sitt arbeid utenfor kommunen.
Ved Glommas utløp i Øyeren ligger Fetsund Lenser. Her ble tømmer fra Østerdalen og Gudbrandsdalen buntet sammen, «soppet», og slept til de mange sagbrukene langs Øyeren og i Lillestrøm. I de siste årene før nedleggelsen i 1985, var det utelukkende slep fra Fetsund til «sleppetangen» ved Mørkfoss for videre fløting nedover Glomma.
Anlegget er bevart som museum, og framstår i dag som et enestående kulturminne og turområde.
Fet kommunestyre 2015-2019 ble valgt 14. september 2015.
Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
% | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
Arbeiderpartiet | 41 | 1,7 | 2121 | 11 | 3 | ||
Høyre | 22,1 | −4,7 | 1146 | 6 | -1 | 2 | |
Venstre | 3,6 | -0,7 | 185 | 1 | -1 | ||
Miljøpartiet De Grønne | 4,6 | +2,6 | 236 | 1 | +1 | ||
Kristelig Folkeparti | 2,7 | +2,7 | 141 | 1 | +1 | ||
Sosialistisk Venstreparti | 3,3 | -0,1 | 171 | 1 | |||
Fremskrittspartiet | 14,7 | -1,3 | 762 | 4 | 1 | ||
Senterpartiet | 7,7 | 0 | 400 | 2 | 1 | ||
Valgdeltakelse/Total | 60,6 % | 5213 | 27 | 7 | |||
Ordfører: John Harry Skoglund (A) | Varaordfører: Thor Grosås (Sp) |
Kommunens tusenårssted er et flommerke ved Fetsund Lenser plassert utenfor arbeiderboligen «Vinkelen». Merket er en ca. 7 meter høy stein med merker som viser vannstanden under de største flommene i Glomma. Merket ble ferdigstilt våren 2007.
Flesteparten av kulturminnene i Fet består av gravhauger og gravrøyser, blant andre Ridderhaugen som er en av de største gravhaugene i fylket. Noen av gravrøysene kan med høy sannsynlighet føres tilbake til bronsealderen og på Ramstad gård ligger et gravfelt med ni gravminner fra jernalderen. Klebersteinbruddet i Piggåsen er et kjent fornminne som kan spores helt tilbake til vikingtiden og viser at det tidligere har vært omfattende kleberindustri i området. Det er også gjort en del løsfunn i Fet, blant annet økser fra steinalderen og spydspisser i jern fra jernalderen.