I denne artikkelen vil vi utforske temaet Fylkesvei 50 i dybden, dets innvirkning på dagens samfunn og dets relevans på ulike områder. Opp gjennom historien har Fylkesvei 50 vært et tema med stor interesse og forskning, med flere perspektiver og tilnærminger som har bidratt til forståelse og utvikling av nye ideer. Fra sin innflytelse på økonomi, kultur og politikk, til dens innvirkning på folks daglige liv, har Fylkesvei 50 vist seg å være en flerdimensjonal sak som fortjener å bli analysert og diskutert. Gjennom uttømmende analyse vil denne artikkelen søke å gi et klart og omfattende syn på Fylkesvei 50, og tilby leserne en dypere og mer meningsfull forståelse av dens betydning i dag.
Traséen går i Aurland langs Vassbygdevatnet, opp Låvisberget, gjennom tunneler til Heimrebø i Aurlandsdalen som den følger til fylkesgrensen ved Geiterygghytta og følger deretter Sudndalen i Hol.
Historikk
Fra 1931 til 1962 var riksvei 50 betegnelsen på hovedveien mellom Oslo og Kirkenes, denne er i dag europavei 6 og følger over lange strekninger samme trasé.
I forbindelse med kraftutbygging i Aurlandsvassdraget ble det anlagt vei fra Aurland over fjellet til Hol. Veien åpnet i 1974, men var opprinnelig åpen for alminnelig ferdsel bare om sommeren.
Strekningen mellom Strønde og Hol var tidligere skiltet riksvei 288. Veien ble åpnet til Flåm, opprinnelig skiltet riksvei 601, i 1987 og videre til Gudvangen da Gudvangatunnelen åpnet i 1991. Mellom 1991 og 2000 var riksvei 50 den første og eneste fergefrie veiforbindelsen mellom Østlandet og Bergen. I november 2000 åpnet Lærdalstunnelen til Aurland, og riksvei 50 fikk endepunkt på Fossheim i Aurland.
Gjennomsnittlig trafikk i døgnet er på 370 kjøretøy ved Geiteryggtunnelen, av dette er omkring 11 % tungtrafikk. I juli er trafikken omkring 800 i døgnet. Trafikken er 550 ved Vassbygdtunnelen, og 2300 ved Hol.