I den moderne verden har Fylkesvei 55 fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i den politiske sfæren, dens innflytelse på populærkulturen, eller dens betydning i historien, har Fylkesvei 55 blitt et tema for konstant interesse og debatt. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Fylkesvei 55 markert et før og etter i måten vi lever, tenker og forholder oss til verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Fylkesvei 55, fra opprinnelsen til dens innvirkning på hverdagen, og forsøke å forstå dens sanne betydning og relevans i samfunnet vårt.
I gjennomsnitt 600 kjøretøy passerer Sognefjellet daglig i månedene mai-september, i juli er trafikken oppe i 1 100 i døgnet (tall for årene 2002–2011). Sognefjellet er vinterstengt og åpner normalt i månedsskiftet april/mai (i 2010 1. mai).
Historikk
Arbeidet med vegen over Sognefjellet tok til i 1936 da Sosialdepartementet ønsket å sysselsette arbeidsløse ungdommer, 100 fra Sogn og Fjordane såvel som 100 fra Oppland. Den åpnet den 16. juli 1938 og var med sine 1440 meter over havet, den tids høyeste bilvei i landet. Sognefjellsveien fra Turtagrø til Krossbu var bare 20 km.
Strekningen mellom Vadheim og Dragsvik var opprinnelig del av riksvei 13.
Det er foreslått to tunneler, Sognefjelltunnelen (Fortun–Bøverdalen, 24 km) og en tunnel Årdal–Fortun (20 km). Tilsammen kan det gi en fergefri helårsåpen vei mellom Bergen og Trondheim gjennom Luster og Lom, og den vil være kortere enn alternativene om Nordre Land/Lillehammer (Fylkesvei 250, 150 km lengre) eller Strynefjellet (Europavei 39 og riksvei 15 inkl. en ferge, 80 km lengre) eller over Molde (Europavei 39 med fire ferger, 70 km lengre). Sammen med en tunnel Vågåmo–Dovre, blir veiavstanden Bergen–Trondheim mindre enn 600 km.