I samtiden har Gabriel Narutowicz blitt et tema for konstant interesse og debatt. Dens relevans dekker flere områder, fra teknologi til kultur, inkludert økonomi og politikk. Gabriel Narutowicz har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og generert blandede meninger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Gabriel Narutowicz og analysere dens innvirkning på dagens samfunn. Fra dets opprinnelse til dets mulige langsiktige konsekvenser, vil vi fordype oss i en dyp og streng analyse for å bedre forstå dette fenomenet som er så allestedsnærværende i dag.
Gabriel Narutowicz | |||
---|---|---|---|
Født | 17. mars 1865 Telšiai | ||
Død | 16. des. 1922 (57 år) Warszawa | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, universitetslærer, sivilingeniør, utenriksminister | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg (–1886) Universitetet i Zürich Eidgenössische Technische Hochschule Zürich Liepāja Gymnasium | ||
Søsken | Stanisław Narutowicz | ||
Parti | Polskie Stronnictwo Ludowe „Wyzwolenie” | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Andre polske republikk | ||
Gravlagt | St. Johannes døperens katedral i Warszawa | ||
Utmerkelser | Den hvite ørns orden Storkors av Ordenen Polonia Restituta | ||
Gabriel Narutowicz (født 17. mars 1865 i Telsiai, Litauen, død 16. desember 1922 i Warszawa) var det første valgte statsoverhodet i den andre polske republikken.
Narutowicz bodde i mange år i Sveits, hvor han arbeidet som ingeniør og professor. Etter at Polen ble uavhengig ble han utnevnt til polsk transportminister. Etter forslag fra Józef Piłsudski ble han i desember 1922 valgt til Polens president, med stemmer fra bondepartiet og venstresiden. Forgjengeren Piłsudski hadde ført tittelen «statssjef», og var ikke valgt.
Valget av Narutowicz ble tatt dårlig imot av nasjonalister, og han ble kort etter valget myrdet av fanatikeren Eligiusz Niewiadomski utenfor kunstgalleriet Zachęta i Warszawa.