I dag er Galina Pavlovna Visjnevskaja et tema som er tilstede i alle aspekter av livene våre. Fra politikk til teknologi, Galina Pavlovna Visjnevskaja har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Etter hvert som samfunnet utvikler seg, fortsetter Galina Pavlovna Visjnevskaja å være relevant og skape debatt i opinionen. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Galina Pavlovna Visjnevskaja og dens innvirkning på hverdagen vår. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, vil vi analysere hvordan Galina Pavlovna Visjnevskaja har formet vår verden og hva vi kan forvente i fremtiden.
Galina Visjnevskaja Гали́на Вишне́вская | |||
---|---|---|---|
Født | Галина Павловна Иванова 25. okt. 1926 Leningrad, Sovjetunionen | ||
Død | 11. desember 2012 (86 år) Moskva | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, operasanger, musikkpedagog, biograf, dagbokskriver, sceneinstruktør, operaregissør | ||
Utdannet ved | Rimsky-Korsakov musikk-konservatorium (–1944) Konservatoriet i Moskva (–1966) | ||
Ektefelle | Mstislav Rostropovitsj | ||
Barn | Jelena Rostropovitsj | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen (1926–1978) Russland | ||
Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
Utmerkelser | 23 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen
Folkets kunstner i Sovjetunionen Leninordenen Offiser av Ordre des Arts et des Lettres Medalje til minne om 300-årsjubileet til St. Petersburg 1. klasse av Fedrelandets fortjenstorden 2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden 4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet Medaljen for forsvaret av Leningrad Arbeidets veteran Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 60-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk Æreskunstner i Den russiske sovjetrepublikk Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Medaljen til minne om Leningrads 250-årsjubileum 1. klasse av Den hellige apostellike fyrstinne Olgas orden Æresdoktor ved Brandeis-universitetet Premiya Pravitel'stva Rossijskoj Federacii | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Klassisk musikk, opera | ||
Instrument | Piano, vokal | ||
Stemmetype | Sopran | ||
Aktive år | 1944– | ||
IMDb | IMDb | ||
Galina Pavlovna Visjnevskaja (russisk: Гали́на Па́вловна Вишне́вская; født 25. oktober 1926 i Leningrad, død 11. desember 2012 i Moskva) var en russisk sopran.
Visjnevskajas scenedebuterte i Leningrad i 1944, men gjennombruddet kom på Bolsjojteateret i 1952 med Leonore i Fidelio. Året etter fikk hun fast engasjement på Bolsjoj. I 1961 debuterte hun ved Metropolitan med tittelrollen i Giuseppe Verdis opera Aïda og året etter sang hun samme rolle ved Royal Opera House. Hun debuterte ved La Scala i 1964.
I 1960- og 1970-årene opptrådte hun i både lyriske (Liù i Turandot) og dramatiske (Tosca i Tosca) roller.
Visjnevskaja var gift med cellisten Mstislav Rostropovitsj til han døde i 2007. De opptrådte ofte sammen på scenen, han akkompagnerte henne da på piano. De støttet Aleksandr Solzjenitsyn og fikk etter søknad forlate Sovjetunionen i 1974. Sovjetmyndighetene tok fra dem statsborgerskapet i 1978, men den russiske regjeringen omgjorde beslutningen i 1990 og de vendte tilbake til Russland samme år.
Visjnevskajas siste sceneopptreden var på Pariseroperaen i 1982 som Tatjana i Eugen Onegin. To år senere gav hun ut sin selvbiografi Galina: En russisk fortelling, hvor hun blant annet forteller hvordan KGB og sovjetmyndighetene forfulgte dem i 1970-årene. I 2002 åpnet hun operaskolen Galina Visjnevskaja Operasenter i Moskva.
Visjnevskaja døde i 11. desember 2012 i en alder av 86 år.
Hun gjorde en rekke innspillinger, blant annet som Marina i Musorgskijs Boris Godunov (1970 og 1987), Dødens sanger og danser (1961 og 1976), Brittens War Requiem (med sir Peter Pears og Dietrich Fischer-Dieskau, dirigert av komponisten; 1963) og The Poet's Echo (1968), Puccinis Tosca (1976), Tsjajkovskijs Eugen Onegin (1956 og 1970), Spardame (med Regina Resnik, 1976), Iolanta (med Nicolai Gedda, 1984) og Prokofievs Krig og fred (1986) og Sjostakovitsjs Lady Macbeth fra Mtsenskdistriktet (1978).
Visjnevskaja ble – sammen med Irina Arkhipova – regnet som sin generasjons største sovjetiske operasangerinne. Dmitrij Sjostakovitsj skrev sopranstemmen i sin 14. symfoni med tanke på Visjnevskaja, det samme gjorde Benjamin Britten med sopranstemmen i War Requiem.