Glottaler

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Glottaler, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. Fra dens første manifestasjoner til dens utvikling over tid, har Glottaler satt et uutslettelig preg på ulike aspekter av dagliglivet. På denne måten vil vi nøye analysere de ulike aspektene som gjør Glottaler til et tema av universell interesse, samt implikasjonene det har i ulike kontekster og kulturer. Det spiller ingen rolle om du er en ekspert på emnet eller om du akkurat begynner å oppdage viktigheten, denne artikkelen vil gi deg et komplett og berikende innblikk i Glottaler.

Artikulasjonssteder
Labial
Bilabial
Labiovelar
Labioalveolar
Labiodental
Koronal
Lingvolabial
Interdental
Dental
Alveolar
Apikal
Laminal
Postalveolar
Alveolopalatal
Retrofleks
Dorsal
Palatal
Labial-palatal
Velar
Uvular
Uvular-epiglottal
Radikal
Faryngal
Epiglottal-faryngal
Epiglottal
Glottal
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere.
[Rediger]

Glottal konsonant («innlånt») er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene), føres sammen. Vokaler er av naturen produsert glottalt, men glottale konsonanter behøver ikke å være stemte.

norsk er det én glottal konsonant, en ustemt frikativ .

I Det internasjonale fonetiske alfabetet er det bare tre glottale konsonanter. Det er en stemt og en ustemt frikativ (henholdsvis og , og en glottal plosiv .

Eksempel

IPA2 Skildring Eksempel
språk Ortografi IPA Betydning
ʔ glottal stopp Hawaiisk okina ʻOkina
ɦ stemt glottal frikativ Tsjekkisk Praha Praha
h ustemt glottal frikativ Engelsk hat hatt

Referanser

  1. ^ «glottal», NAOB
  2. ^ «glottis», NAOB
  3. ^ Sivertsen (1967), s. 45.

Litteratur