I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Harald Ulrik Sverdrup. Fra dets opprinnelse til dets innflytelse i dag, vekker dette emnet stor interesse og nysgjerrighet hos individer i alle aldre. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi ta for oss de mest relevante og vesentlige aspektene knyttet til Harald Ulrik Sverdrup, og gi leseren et bredt og berikende perspektiv. På samme måte vil vi undersøke dens innvirkning på ulike områder, fra kultur til vitenskap, inkludert dens relevans i dagens samfunn. Til syvende og sist søker denne artikkelen å belyse Harald Ulrik Sverdrup og dens betydning i dagens verden.
Harald Ulrik Sverdrup | |||
---|---|---|---|
Født | 15. nov. 1888 Sogndal | ||
Død | 21. aug. 1957 (68 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Oseanograf, meteorolog, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Universitetet i Leipzig | ||
Doktorgrads- veileder | Vilhelm Bjerknes | ||
Far | Edvard Sverdrup | ||
Søsken | Mimi Sverdrup Lunden Einar Sverdrup Leif Sverdrup | ||
Nasjonalitet | Norge USA | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi American Academy of Arts and Sciences National Academy of Sciences (1945–1951) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) National Academy of Sciences (1952–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
St. Olavs Orden
Alexander Agassiz Medal (1938) Vega-medaljen (1930) Patron’s Medal (1950) Carl-Ritter medaljen (1928) William Bowie Medal (1951) W. S. Bruce Medal | ||
Arbeidssted | Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Scripps Institution of Oceanography Norsk Polarinstitutt | ||
Fagfelt | Oseanograf Meteorolog | ||
Doktorgrads- veileder | Vilhelm Bjerknes | ||
Doktorgrads- studenter | Walter Munk | ||
Harald Ulrik Sverdrup (født 15. november 1888 i Sogndal, død 21. august 1957 i Oslo) var en norsk oseanograf og meteorolog som gjorde flere viktige teoretiske oppdagelser på disse feltene. Han var professor ved Det geofysiske institutt i Bergen, direktør for Scripps Institute of Oceanography i California, direktør for Norsk polarinstitutt og professor II i geofysikk ved Universitetet i Oslo og dekanus for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
Han var sønn av teologen Edvard Sverdrup (1861–1923) og Maria Vollan (1865–1891), og bror til pedagog Mimi Sverdrup Lunden (1894–1955) og ingeniør Leif Sverdrup (1898–1976).
Sverdrup var elev først på Latinskolen i Bergen (1901) før han tok examen artium i 1906 ved Kongsgaard skole i Stavanger der familien flyttet i 1901. Etter studier ved Universitetet i Oslo med cand.real. i 1914 og noen års opphold i Leipzig, disputerte han for dr.philos. i 1917. I Leipzig studerte han blant annet under professor Vilhelm Bjerknes.
Fra 1918 til 1925 ledet Sverdrup de vitenskapelige undersøkelsene under Roald Amundsens Maud-ekspedisjon. Han var assistent ved Carnegieinstituttets avdeling for jordmagnetiske undersøkelser i Washington i 1922, og tilknyttet som forsker på deltid («Research Associate») ved samme institutt i 1926 og perioden 1928-1940.)
I 1926 ble han utnevnt til professor i geofysikk ved Det geofysiske institutt, Bergens museum (senere innlemmet i Universitetet i Bergen).
Da Chr. Michelsens Institutt i Bergen startet sin virksomhet i 1930, var Sverdrup en av de tre første vitenskapsmennene som arbeidet ved instituttet.
I 1931 deltok Sverdrup i den australskfødte polarforsker Hubert Wilkins' kuriøse arktisekspedisjon med den utrangerte amerikanske ubåten «Nautilus» fra første verdenskrig. Etter ekspedisjonen ble Nautilus senket utenfor Askøy.
Med permisjon fra Det geofysiske institutt ble Sverdrup direktør for Scripps Institute of Oceanography (SIO) i California i 1936, og på grunn av andre verdenskrig hadde han den stillingen helt til 1948. Ved SIO utviklet han blant annet – i samarbeid med Walter Munk – den første eksisterende bølgevarslingsmodellen. Den ble benyttet under de alliertes invasjon i Normandie. Mens han var i California var han også hovedforfatter til det oseanografiske standardverket The oceans, som ble utgitt første gang i 1942.
Da han kom hjem igjen, fortsatte han sine bidrag til oseanografi, havforskning og polarforskning. Han ble direktør for Norsk Polarinstitutt, og fra 1949 professor II i geofysikk ved Universitetet i Oslo. Han var den første som ble professor II i Norge, og innledet dermed tradisjonen med at ledere og de høyest rangerte forskerne i instituttsektoren hadde bistillinger som professor ved universitetet.
Som professor II ved universitetet ble han i 1954 valgt til dekanus for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og satt i vervet til 1957. Som dekanus sto han bak «Sverdrup-planen» som medførte en storstilt utbygging av universitetene i Oslo og Bergen tidlig på 1960-tallet.
Både en måleenhet, to geografiske steder og et forskningsfartøy har blitt oppkalt etter Harald Ulrik Sverdrup: