I den moderne verden inntar Johs. Andenæs en grunnleggende rolle i samfunnet vårt! Enten gjennom sin innvirkning på kultur, kunst, politikk eller teknologi, har Johs. Andenæs satt et uutslettelig preg på menneskets historie. Fra gammelt av til den digitale tidsalderen har Johs. Andenæs vært gjenstand for studier, beundring og kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Johs. Andenæs på ulike aspekter av hverdagen, analysere dens innflytelse i fortiden, dens relevans i nåtiden og dens mulige konsekvenser i fremtiden. Vi vil begynne med å undersøke den historiske betydningen av Johs. Andenæs, og deretter fordype oss i dens betydning i dag og projisere dens mulige utvikling i årene som kommer. Gjør deg klar til å oppdage et uendelig univers av muligheter rundt Johs. Andenæs!
Johs. Andenæs | |||
---|---|---|---|
Født | 7. sep. 1912 Innvik | ||
Død | 3. juli 2003 (90 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Dommer, jusprofessor, politiker, universitetslærer, jurist | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Cand.jur. | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Søsken | Tønnes Andenæs Erling Rye Andenæs | ||
Barn | Ulf Andenæs Mads Henry Andenæs | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Ullern kirkegård | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1964) Æresdoktor ved Uppsala universitet (1977) Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Fagfelt | Strafferett | ||
Johannes Bratt Andenæs, kjent som Johs. Andenæs, (født 7. september 1912 i Innvik i Sogn og Fjordane, død 3. juli 2003 i Oslo) var en norsk jurist med doktorgrad. Han var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (fra 1946 til 1982) og en av de ledende juristene i Norge.
Andenæs har blitt stående som en nestor innen norsk juss, spesielt strafferett, straffeprosess og statsrett var hans fagfelt. En periode etter andre verdenskrig var han konstituert dommer i Høyesterett. Standardverket innen statsrett, Statsforfatningen i Norge, kladdet han han på en dorull mens han satt på Bredtveit fengsel under annen verdenskrig. Et annet verk av sentral betydning er boka Alminnelig strafferett (1. utgave 1956), som stadig er pensum ved de juridiske fakultetene. Han ble i 1943 dr. juris på avhandlingen Straffbar unnlatelse.
Andenæs var en sentral person under landssvikoppgjøret etter krigen, et emne han skrev om i boka Det vanskelige oppgjøret utgitt i 1979. Oppgjøret strakk seg over flere år og omfattet 92.000 personer hvorav 46.000 ble ilag straff for bistand til okkupanten, for statskupp og for medlemskap i Nasjonal Samling. I Arbeiderbladet uttrykte han betenkeligheter med bruken av betegnelsen «landssviker» for det store flertallet som sto tiltalt. Han takket nei til stilling hos riksadvokaten og ble oppfattet som en av de fremst i «silkefronten» som ville behandle landssvikerne mildt. Andenæs mente at de som sluttet opp om Nasjonal Samling etter «nyordningen» fra 25. september 1940 enten var opportunister eller ideologiske nazister (selv om noen hadde en nasjonal tankegang).
Inntil 1946 beholdt en norsk kvinne gift med utlending, ifølge Statsborgerloven av 1924 sitt norske statsborgerskap så lenge hun var bosatt i Norge. Men i 1946 vedtok Stortinget en provisorisk anordning som fratok norske kvinner statsborgerskapet om de hadde giftet seg med en tysker i krigsårene. I odelstingsproposisjon nr 136, foredratt av Jens Chr. Hauge, begrunnes dette med at krigsbruden hadde «opptrådt på en høyst uverdig måte» ved å gifte seg med et medlem av okkupasjonsmakten. Om dette skrev Andenæs i Verdens Gang samme år: «Man utviser ikke landssvikere, ikke tyskertøser og deres barn, bare akkurat denne kategori som har fått sitt forhold legalisert ved ekteskap, og deres barn. Hvis man sier at det å gifte seg med en tysker er et så uverdig forhold for en norsk kvinne at hun bør miste sitt norske statsborgerskap og utvises, må det være like uverdig for en norsk mann å gifte seg med en tysk kvinne.» Faktum var at 28 norske menn hadde giftet seg med tyske kvinner i krigsårene. Disse ble aldri truet med deportasjon.
Andenæs' skrifter blir i dag ofte benyttet som referanse av de prosederende parter, såvel som av domstolene selv.
I 1986 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1977.
I NRK-programmet Faktasjekken i 2017 ble hans bok Det vanskelige oppgjøret (1979) kåret av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening til den mest betydningsfulle norske sakprosabok utgitt etter 1945 i kategorien krigslitteratur. Boken er en gjennomgang av bakgrunnen og det juridiske grunnlaget for oppgjøret med de som sluttet seg til Nasjonal Samling under andre verdenskrig. Hans Petter Graver kaller det solid juridisk fagbok som kan leses med godt utbytte av lekfolk. Graver beskriver Andenæs som sin tids ledende jurist i Norge med en ubestridt faglig autoritet.
Johs. Andenæs var bror av Tønnes Andenæs (forlegger) og Erling Rye Andenæs (motstandsmann under krigen). De stammer fra gården Andenes i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Faren Mads Andenæs (1855-1942) var i seksten år prest i Miner County i Sør-Dakota på slutten av 1800-tallet, deretter var han sogneprest i Innvik prestegjeld. Johs. Andenæs vokste opp på prestegården i Innvik. Broren Sigurd overtok gården som faren Mads hadde kjøpt i Sør-Dakota.
Johs. Andenæs giftet seg med Ida Johanne Andenæs (født Røren 19. juni 1913, død 3. mai 2008) i 1939. De fikk fire barn sammen, deriblant jusprofessor Mads Henry Andenæs og Aftenposten-journalist Ulf Andenæs.