I denne artikkelen vil vi utforske Helligdomsarmen fra forskjellige perspektiver, og fordype oss i dens betydning, innvirkning og relevans på forskjellige områder. Helligdomsarmen er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster, og har skapt debatt og refleksjon rundt dets implikasjoner. Gjennom disse sidene vil vi analysere nøkkelaspektene ved Helligdomsarmen, fra dens historie til dens utvikling i dag, inkludert dens innflytelse på samfunnet og dens fremtidige projeksjon. Gjennom intervjuer, analyser og vitnesbyrd har vi som mål å belyse Helligdomsarmen og tilby leseren en komplett og berikende visjon om dette temaet som er så aktuelt i dag. Bli med oss på denne spennende reisen gjennom universet til Helligdomsarmen!
Helligdomsarmen, angivelig et ben fra Olav den helliges arm, har stått i en monter i den katolske Sankt Olav domkirke i Oslo siden 1860-tallet. Relikvien er blitt undersøkt av anatom dr. med. Per Holck, etter initiativ av religionshistoriker Øystein Morten, som offentliggjorde resultatet den 16. mars 2013.
Undersøkelsen viste at relikvien er et skinneben fra et menneske. Karbondatering tilsier at det stammer fra en mann som døde i et tidsrom som omfatter slaget på Stiklestad i 1030. Personen ble omtrent like gammel som hellig Olav. Den døde har vært uvanlig høy for sin tid, rundt 180 centimeter (Olav den hellige skal ha vært høy). Man fant også vevsrester som tyder på at benet kan stamme fra en mumifisert kropp. Også dette kan være et indisium på relikviens ekthet, da liket til Olav den hellige ikke ble begravet, men i flere hundre år lå omsvøpt i tøyer i et skrin i Klemenskirken – senere Nidarosdomen.
Christian V kjøpte relikvien på auksjon fra amtmann Lützow i København i 1684. Relikviegjemmet (beholderen) relikvien da ble oppbevart i er fremdeles i Danmark. Relikviegjemmet i St. Olavs kirke er en kopi.
Relikviens historie før auksjonen i 1684 er ikke kjent.