Ingvar Ambjørnsen
I dagens artikkel ønsker vi å snakke om Ingvar Ambjørnsen og dens betydning i dagens samfunn. Ingvar Ambjørnsen er et tema som har fått aktualitet de siste årene, og har skapt en debatt over hele verden. Dens innvirkning har blitt reflektert i ulike aspekter av dagliglivet, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske Ingvar Ambjørnsen grundig og analysere dens innflytelse på forskjellige områder, så vel som dens utvikling over tid. I tillegg vil vi ta for oss implikasjonene som Ingvar Ambjørnsen har på vårt samfunn og våre liv, og fremheve dens relevans og behovet for å forstå den i sin helhet. Ikke gå glipp av denne analysen som utvilsomt vil gi deg mye å snakke om!
| Ingvar Ambjørnsen | |||
|---|---|---|---|
 Ingvar Ambjørnsen under litteraturfestivalen på Café Sting 2007 | |||
| Født | Ingvar Even Ambjørnsen 20. mai 1956  (67 år)Tønsberg | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Utdannet ved | Thor Heyerdahl videregående skole | ||
| Ektefelle | Gabriele Haefs (1985–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Bokhandlerprisen (1996)
Cappelenprisen (1988) Thorleif Dahls pris (2009) Riksmålsforbundets litteraturpris (1999) Rivertonprisen (1990) Språklig samlings litteraturpris (1987) Vestfolds Litteraturpris (1999) Grenseløs kommunikasjon (2001) Oslo bys kulturpris (2000) Booth-prisen (2004) Jonasprisen (2001) Tabuprisen (2001) Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1995) Aschehougprisen (2023) | ||
Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs (født 20. mai 1956 i Tønsberg) er en norsk forfatter.
Bakgrunn
Ambjørnsen droppet ut av gymnaset etter én måned og fullførte i stedet ett års typografiutdannelse på Larvik yrkesskole.
Forfatterskap
Ingvar Ambjørnsen debuterte med diktsamlingen Pepsikyss i 1976. Romanen Den siste revejakta (1983) omhandlet narkotikamiljøet i Oslo; den ble filmatisert i 2008. I 1986 kom romanen Hvite niggere, som følger oppveksten til frikeren Erling Haefs. Blant Ambjørnsens mest kjente bøker er ungdomsbokserien om Pelle og Proffen, som har dannet grunnlag for flere filmer, og romanene om Elling, som også har blitt filmatisert. Den første filmen om Elling ble Oscar-nominert.
Som barnebokforfatter har Ambjørnsen utgitt flere bøker om hunden og katten Samson og Roberto.
En rekke av bøkene hans har blitt oversatt til flere språk.
Ambjørnsen er den eneste norske forfatter som har mottatt både Språklig samlings litteraturpris og Riksmålsforbundets litteraturpris. Han var dessuten gjennom mange år fast, ukentlig spaltist i VG.
Ambjørnsen var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 2006, som sammenfalt med at han fylte 50 år.
Privatliv
Ambjørnsen flyttet til Hamburg i Tyskland i 1984 og har bodd der siden.
Han er gift med den tyske oversetteren Gabriele Haefs, som har gitt hans og andre norske forfatteres bøker tysk språkdrakt. For denne innsatsen har også hun mottatt Willy Brandt-prisen.
Larvik kommunestyre vedtok 17. juni 2009 å utnevne Ambjørnsen til æresborger av Larvik.
Ambjørnsen er fetter av dramatikeren og forfatteren Bernt Kristian Børresen.
Bøker om Ambjørnsen
I 2016 ble det utgitt en samtalebok om samtaler mellom Ambjørnsen og Kristopher Schau i forbindelse med Ambjørnsens forestående 60-årsdag: Oslo-Lillehammer-Hamburg. En samtale med Ingvar Ambjørnsen.
I 2016 kom også Morten Auklends bok Navnløs erfaring – lesninger i Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994–2003 ut på Cappelen Damm.
I 2023 ble Alf van der Hagens samtalebok Ønsk meg heller en god tur - samtaler med Ingvar Ambjørnsen utgitt på Forlaget Oktober.
Bibliografi
Skjønnlitteratur
Frittstående romaner
- 1976: Pepsikyss
- 1981: 23-salen
- 1982: Sarons ham
- 1983: Den siste revejakta
- 1984: Galgenfrist
- 1985: Stalins øyne
- 1986: Hvite niggere
- 1987: Heksenes kors
- 1989: San Sebastian Blues
- 1990: Den mekaniske kvinnen
- 1992: Det gyldne vakuum
- 2001: Dukken i taket
- 2004: Innocentia Park
- 2007: En lang natt på jorden
- 2009: Opp Oridongo
- 2012: Natten drømmer om dagen
- 2014: Ut av ilden
Noveller og fortellinger
- 1988: Jesus står i porten (fortellinger)
- 1994: Sorte mor (noveller)
- 1997: Natt til mørk morgen (noveller)
- 1998: Den Røde Kjolen (novelle)
- 2000: Dronningen sover (fortelling)
- 2003: Delvis til stede (noveller)
- 2006: Djevelens fødselsdag (noveller)
Romaner i serien om Elling
- 1993: Utsikt til paradiset
- 1995: Fugledansen
- 1996: Brødre i blodet
- 1999: Elsk meg i morgen
- 2019: Ekko av en venn
- 2020: Ingen kan hjelpe meg
- 2020: Yoko Ono er en sjarlatan
Romaner i Pelle og Proffen-serien
- 1987: Kjempene faller
- 1988: Døden på Oslo S – filmatisert som Døden på Oslo S (1990)
- 1989: Giftige løgner – filmatisert som Giftige løgner (1992)
- 1990: Sannhet til salgs
- 1991: De blå ulvene – filmatisert som De blå ulvene (1993)
- 1992: Flammer i snø
- 1993: Etter orkanen
- 1994: Hevnen fra himmelen
- 1994: Storbyens stemme
- 1995: Mordet på Aker Brygge – Pelle og Proffen som album
Romaner i Samson og Roberto-serien
- 1998: Arven etter Rin-Tin-Tei
- 1999: Krakilske kamerater
- 2000: Pater Pietros hemmelighet
- 2013: Kaptein Nero
Romaner i serien Fillip Mobergs eventyr
- 2005: Drapene i Barkvik
- 2006: De levende og de døde (nettroman, podcast-roman)
Hørespill
- 2009: Bergtatt – regi: Erik Poppe
Sakprosa
Dokumentar
- 1988: Bellona – gudinna som ble vaktbikkje
Selvbiografi
Artikkelsamlinger
- 1998: Husk hjelm!
- 2000: Tre døgn etter dommedag
- 2003: Høyt oppe, langt nede
- 2013: Svart på hvitt : ytringer 1995 til 2012
Filmatiseringer
Det er spilt inn tre filmer basert på bøkene om Pelle og Proffen:
Det er spilt inn tre filmer basert på bøkene om Elling:
Andre filmatiseringer:
- Øyenstikker (basert på tittelnovellen i Natt til mørk morgen)
- Den siste revejakta
- Hevn (film) (basert på romanen Dukken i taket)
Diskografi
- Album
- 2001: Ambjørnsen & Bo – med Anne Braathen, Rolf Pifnitzka og Stephan Kersting
Deltar på
- 1993: Jahn Teigen: Rondo
- 1994: Jahn Teigen: Jahn Teigens beste (Litt av historien)
- 1995: Jahn Teigen: Hele historien 1967–1994
- 1996: Subgud: Hverdagslige detonasjoner
- 2001: Filmmusikk: Presse CD: Elling
- 2004: Jahn Teigen: Fra null til gull
- 2005: Jahn Teigen: Gull
- 2009: Jahn Teigen: 40 største hits
Priser
- 1987 – Språklig samlings litteraturpris
- 1988 – Cappelenprisen
- 1988 – Hamburg bys stipend
- 1988 – Lübeck bys stipend
- 1990 – Rivertonprisen, for Den mekaniske kvinnen
- 1991 – 1980-tallets beste barne- og ungdomsbok, for Døden på Oslo S – prisen ble utdelt av utdelt av Den Norske Bokhandlerforening
- 1991 – Ungdommens bokpris i Hå kommune
- 1995 – Brageprisen, for Fugledansen
- 1996 – Bokhandlerprisen, for Brødre i blodet
- 1999 – Vestfolds Litteraturpris, for Elsk meg i morgen
- 1999 – Riksmålsforbundets litteraturpris, for Elsk meg i morgen
- 2000 – Oslo bys kulturpris
- 2001 – Jonasprisen, for Elling-bøkene – prisen er en ærespris fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo
- 2001 – Tabuprisen. Prisen ble utdelt av Rådet for psykisk helse
- 2001 – Grenseløs kommunikasjon
- 2004 – Anders Jahres kulturpris
- 2005 – Booth-prisen – prisen er Frelsesarmeens anerkjennelse for handlinger i William Booths ånd
- 2009 – Det Norske Akademis Pris
- 2012 - Willy Brandt-prisen
- 2023 - Aschehougprisen
Referanser
- ^ a b snl.no
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014
- ^ ProDetLit
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 175047
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 16. oktober 2012, besøkt 24. august 2018
- ^ NRK.no, «Aschehougprisen til Ingvar Ambjørnsen: – Det er noko av Elling i alle», besøkt 1. september 2023
- ^ «Fødsler.». Østlands-Posten. 22. mai 1956. Besøkt 2. mai 2022.
- ^ Strøm, Grete (13. desember 2020). «En hyllest til det ustreite: 30 år siden premieren på «Døden på Oslo S»». NRK. Besøkt 31. januar 2023.
- ^ Ekle, Leif (18. mai 2016). «Anmeldelse av «Oslo-Lillehammer-Hamburg En samtale med Ingvar Ambjørnsen» av Kristopher Schau». NRK. Besøkt 31. januar 2023.
- ^ NRK (26. mai 2016). «Ambjørnsen liker seg som hovedperson». NRK. Besøkt 31. januar 2023. «I forbindelse med forfatterens 60-årsdag bys vi på to boklige dypdykk i Ambjørnsens liv og karriere: | Morten Auklends «Navnløs erfaring – lesninger i Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994-2003» og Kristopher Schaus «Oslo – Lillehammer – Hamburg. En samtale med Ingvar Ambjørnsen».»
- ^ «Fillipmoberg.com». Besøkt 31. januar 2023. «En dag satt Ambjørnsen på hytta og bladde gjennom de gamle ungdomsbøkene sine om Hardyguttene. Det slo ham at han ikke kunne nyte de slik han hadde gjort da han var yngre. Handlingen var usannsynlig og skildringene vanskelig å relatere til som voksen. Det måtte da gå an å lage bøker som både ungdom og voksne kunne like? | I serien med ungdomsbøker om Fillip Moberg har han gjort nettopp dette.»
- ^ Østlands-Posten 10. juni 2009
- ^ Farvel til romanen (norsk). Deichman.no. «En juninatt i 2010 tar Ingvar Ambjørnsen avgjørelsen: Han slutter som romanforfatter. Han bestemmer seg på et blunk. Han har skrevet de første førti sidene av en ny roman, tenkt at dette er bra, at han har kontroll. Men så altså, det motsatte. Han har mistet troen på seg selv. Kanskje har han aldri trodd på seg selv? Men å gi seg som romanforfatter er en stor beslutning. Det er jo romanforfatter han er. Hva skal han nå finne på? I "Farvel til romanen" følger vi Ingvar Ambjørnsen gjennom et dramatisk junidøgn som truer med å snu opp ned på forfatterens liv.»
Eksterne lenker
Wikiquote: Ingvar Ambjørnsen – sitater
- Ingvar Ambjørnsens offisielle hjemmeside
- Ingvar Ambjørnsen Arkivert 22. oktober 2013 hos Wayback Machine. i Cappelens Damm Forlag
- NRK: Lydfiler med Ingvar Ambjørnsen
- Fillip Moberg-nettsted Arkivert 19. desember 2018 hos Wayback Machine.
- Ingvar Ambjørnsen i NRK Forfatter
- Ingvar Ambjørnsen i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Ingvar Ambjørnsen, bøker om Ingvar Ambjørnsen
- (en) Ingvar Ambjørnsen på Internet Movie Database
- (no) Ingvar Ambjørnsen hos Sceneweb
- (en) Ingvar Ambjørnsen hos The Movie Database
- (en) Ingvar Ambjørnsen hos Internet Broadway Database
| Forrige mottaker: Karin Sveen |
Vinner av Språklig samlings litteraturpris (1987)
|
Neste mottaker: Mari Osmundsen |
| Forrige mottaker: Inger Margrethe Gaarder og Fredrik Skagen (1986) |
Vinner av Cappelenprisen (1988)
|
Neste mottaker: Vigdis Hjorth |
| Forrige mottaker: Idar Lind |
Vinner av Rivertonprisen (1990)
|
Neste mottaker: Audun Sjøstrand |
| Forrige mottaker: Anne Holt |
Vinner av Bokhandlerprisen (1996)
|
Neste mottaker: Karin Fossum |
| Forrige mottaker: Ketil Bjørnstad |
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris (1999)
|
Neste mottaker: Toril Brekke |
| Forrige mottaker: Gro Dahle |
Vinner av Vestfolds Litteraturpris (1999)
|
Neste mottaker: Margaret Skjelbred |
| Forrige mottaker: Simon Flem Devold |
Booth-prisen (2003)
|
Neste mottaker: Stine Sofies Stiftelse |