Iraklio
I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende historien til Iraklio, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker gjennom årene. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Iraklio spilt en avgjørende rolle i å forme vår måte å forstå verden på. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i detalj de mest relevante aspektene ved Iraklio, fra dens første manifestasjoner til de siste innovasjonene som har revolusjonert måten vi oppfatter det på. I tillegg vil vi oppdage hvordan Iraklio har satt sitt preg på populærkulturen, og har påvirket alt fra kunst og mote til politikk og teknologi. Gjør deg klar til å fordype deg i det spennende universet til Iraklio og oppdag alt dette fenomenet har å tilby oss.
| Iraklio kommune | |||
|---|---|---|---|
| Δήμος Ηρακλείου | |||
 | |||
|
| |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Kreta | ||
| Prefektur | Iraklio | ||
| Status | Kommune | ||
| Oppkalt etter | daktyl | ||
| Adm. senter | Iraklio | ||
| Postnummer | 71000–71999 | ||
| Retningsnummer | 2810 | ||
| Areal | 108,8 km² | ||
| Befolkning | 137 711 (2001) | ||
| Bef.tetthet | 1 265,7 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 33 meter | ||
 Iraklio 35°20′25″N 25°08′04″Ø | |||
Iraklio (gresk: Ηράκλειο), tradisjonelt skrevet Heraklion, er hovedstad på den greske øya Kreta i Middelhavet og samtidig navnet på det største av de fire forvaltningsområdene eller provinsene som øya er delt inn i. Byen ligger som en havneby sentralt på øyas nordkyst 145 km øst for den nest største byen Khaniá. Iraklio har 275 000 innbyggere.
Heraklion har et stort museum hvor funn fra den minoiske kulturen er utstilt. Det delvis restaurerte minoiske ruinpalasset i Knossos, som er lokalisert like utenfor byen, er i dag Kretas største turistattraksjon. Iraklio het fram til 1897 Candia.
Historie
Tidlig historie
Heraklion ligger nær ruinene av palasset Knossos, som i minoisk tid var sentrum for den største bosetningen på Kreta. Selv om det ikke er avdekket arkeologiske bevis for det, er det mulig at Knossos kan ha hatt en havn ved stedet Heraklion så lenge siden som 2000 f.Kr.
Knossos har vært bebodd siden steinalderen. De eldste funnene fra bosetninger der er datert til år 7000 f.Kr. Senere oppstod den minoiske sivilisasjonen på Kreta. Det var Europas første høykultur med en blomstringstid mellom år 2000 og 1450 f.Kr. Denne fredelige bronsealdersivilisasjonen bygde flere palasser en rekke steder på øya, blant annet i Knossos.
Etter at Kreta ble rammet av ødeleggende jordskjelv i 1450 f.Kr., ble imidlertid øya rundt år 1420 erobret av greske folkeslag som utgikk fra mykensk kulturen. Kontrollen over øya ble senere overtatt av andre, blant annet av romerske myndigheter fra rundt år 70 f.Kr.
Da Romerriket ble delt i år 395 e.Kr., ble Kreta en del av det østromerske eller bysantinske riket med Konstantinopel som hovedstad.
Opprettelse
Dagens by Iraklio ble grunnlagt i 824 av sarasenere (muslimer) som hadde blitt forvist fra al-Andalus (dagens Spania) av emir Al-Hakam I og hadde tatt over øya fra Det bysantinske rike, og døpt om byen til ربض الخندق, rabḍ al-ḫandaq («Festningsgraven»). Sarasenere lot havnen være en frihavn for pirater og banditter som angrep skipsfarten til særlig Østromerriket i Egeerhavet.
I år 961 gikk de østromerske styrkene under kommando av Nikephoros Phokas (som senere ble østromersk keiser) i land på Kreta og angrep byen. Etter en langvarig beleiring ble byen til sist erobret. Innbyggerne ble drept, byen plyndret og brent ned til grunnen. Den ble snart bygd opp igjen av grekere og var under bysantinsk kontroll i de neste 243 årene.
Senere historie
Da Konstantinopel blir beseiret under det fjerde korstog i 1204, falt Det bysantinske riket sammen og Kreta blir solgt til republikken Venezia. Venetianerne kalte byen for Iraklio. Fra 1667 til 1669 ble Iraklio beleiret av muslimske tyrkere og måtte til sist overgi seg. Etter frigjøringen fra Det osmanske rike i 1897 fikk byen sitt antikke navn tilbake.
Se også
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Heraklion (town) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
