I denne artikkelen vil vi utforske verden til Amt, et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster de siste årene. Siden fremveksten har Amt skapt lidenskapelige debatter og utløst en bølge av forskning og diskusjoner på flere felt. Med en innvirkning som spenner over flere aspekter av samfunnet, har Amt satt et betydelig preg på kultur, politikk, vitenskap og teknologi. Gjennom disse sidene vil vi analysere i detalj de forskjellige tilnærmingene og perspektivene som har blitt generert rundt Amt, og utforske dens opprinnelse, dens utvikling og dens innflytelse på dagens verden.
Amt (fra tysk, egentlig embete eller embetsdistrikt) ble fra 1662 innført som betegnelse i den sivile regionforvaltningen i riksfellesskapet Danmark-Norge, til erstatning for de tidligere enhetene len og sysler. De tidligere lensherrer (lensmenn) ble heretter benevnt amtmenn.
Skiftet i forvaltningsterminologi hadde sammenheng med overgangen fra riksrådskonstitusjonalisme til enevelde. Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess, og betegnelsene len og amt ble benyttet om hverandre mot slutten av 1600-tallet.
I 1671 ble Norge således inndelt i fire stiftamt med tilsammen åtte underamt, og amtsinndelingen – om enn med flere revisjoner av geografisk utstrekning og antall – ble beholdt som landets regionale forvaltningsenheter i mer enn 250 år. Hverken oppløsningen av unionen med Danmark i 1814 eller unionsoppløsningen med Sverige i 1905 medførte noen endringer i distriktsforvaltningen av Norge, og det var ikke før i 1919 at de daværende amtene i Norge fikk (hovedsakelig) nye navn og betegnelsen fylker og amtmennene fikk tittelen fylkesmann.
Det ble opprinnelig skilt mellom stiftamt eller hovedamt og underliggende (under)amt, tilsvarende de tidligere hovedlen og (under)len. Skillet mellom stiftamt og amt ble formelt opprettholdt til inn på 1800-tallet, men allerede fra midt på 1700-tallet gikk utviklingen mot å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. Omkring midten av 1800-tallet ble de siste nye amt, byene Bergen og Christiania, opprettet og antallet amt ble tilsammen 20.
Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660 falt etterhvert lensordningen bort. Det hadde vært en maktkamp mellom kongen og borgerskapet på den ene side og den gamle adel – som lensherrene ble rekruttert fra – på den annen side. Det var derfor en naturlig konsekvens at da sentralforvaltningen av Danmark-Norge med sete i København ble endret til et enevelde og arvekongedømme, måtte også regionalforvaltningen, dvs. lensordningen, revideres. Omveltningen startet den 19. februar 1662, da Frederik III påla Skatkammeret:
..at i steden for de tilforn sædvanlige og brugelige ord len, lensmand, kloster og andre, som til de forrige tider nogen konformitet har, herefter i alle forekommende ekspeditioner bliver indført og skrevet: Vore amter, befalingsmænd, gårde og andre deslige ord, som med denne Vores arveregerings tilstand bedst kvadrere og skikke kan.
Denne endringen gjaldt både i Norge og Danmark, og det første tilfellet av bruken finnes i Norske kongebrev av 20. februar 1662 der i brevet "Befaling til lensherrene Iver Krabbe i Akershus amt,..." og videre er ordet lensmann overstrøket en enkelt gang og erstattet med amtmann. Begrepene len og amt ble likefullt benyttet om hverandre mot slutten av 1600-tallet.
Den første landsomfattende amtsinndelingen i Norge kom som kongelige befaling (Kongelige Rescript) 8. februar 1671, hvor de daværende fire hovedlen i Norge ble gjort om til tilsvarende stift- eller hovedamt:
8 Febr. Rescr. (til Kammer-Collegium), ang. at Amterne udi Norge skal afdeles i 4 Stift- eller Hovedamter, og 8 underliggende Amter saaledes:
- Agershuus Stift eller Hoved-Amt, hvorunder
- Frederikstad med Smaalehnene
- Tønsberg med Brunlaug-Amt
- Christianssand eller Agdesidens Hoved-Amt, hvorunder
- Bergens Stift eller Hoved-Amt, hvorunder
- Throndhjems Stift og Hoved-Amt, hvorunder
- i Fremtiden skal ingen flere Amter i Norge være;
Amtene var videre oppdelt i fogderier, og tilsammen var det i 1660-årene rundt 55 fogderier.
Amt og fogderi i Norge mot slutten av 1700-tallet etter Christian Jochum Pontoppidans kart:
Avslutningen av unionen med Danmark i 1814 førte ikke til noen endringer i regional- og lokalforvaltningen i Norge, og i Grunnloven ble det ikke gitt noen bestemmelser hverken om regional- eller om lokalstyringen. Flere amtmenn (og også andre embetsmenn) ansatt av danskekongen ble sittende i sine embeter etter 1814, og i 1815 var det i alt 4 stiftamt og 17 underamt. I tre stiftamter bestyrte stiftamtmannen både stiftamtet og underliggende amter, således Lister og Mandals amt (under Christiansand), Søndre Bergenhus amt (under Bergen) og Søndre Trondhjems amt (under Trondhjem).
Stiftamtenes overordnede status forsvant etter hvert, men betegnelsen «stiftamt» ble fortsatt brukt og forsvant stort sett først så sent som til 1918. Antallet fogder ble også i årene 1660 til 1700 redusert fra 55 til 38. Fortsatt var byene ansett som særlige forvaltningsenheter, med noe større grad av selvstyre ved sine valgte («eligerede») rådmenn, men også med en magistrat eller borgermester som var underordnet amtmannen.
Opprettelse av kommunalordningen ved formannskapslovene av 1837 gjorde at et nytt system ble bragt inn i den lokale statsforvaltning, med følger for amtmennenes virksomhet. De fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene (begrepet kommune ble ikke innført før i 1853). Heller ikke frigjøringen fra Sverige i 1905 førte til noen endring i distriktsforvaltningen i Norge. Bergen og Søndre Bergenhus fikk felles amtmann i 1907, men forble to amt.
I 1918 kom Lov om forandring av rikets inddelingsnavn, og betegnelsen stift ble endret til bispedømme og amt til fylke. Stortinget drøftet inngående både hensiktmessigheten av betegnelsen fylke og de geografiske navn som skulle velges.
Nr | Amtsnavn | Amtsete | Flatemål | Folketall | Fylke fra 1918 |
---|---|---|---|---|---|
I | Smaalenene | Moss | 4 142,83 | 136 886 | Østfold |
II | Akershus | Kristiania | 5 321,42 | 116 228 | Akershus |
III | Kristiania | Kristiania | 16,55 | 227 626 | Kristiania, Oslo fra 1925 |
IV | Hedemarken | Hamar | 27 507,72 | 126 182 | Hedmark |
V | Kristians | Lillehammer | 25 362,50 | 116 280 | Oppland |
VI | Buskerud | Drammen | 14 996,85 | 112 676 | Buskerud |
VII | Jarlsberg og Larvik | Tønsberg | 2 320,93 | 104 554 | Vestfold |
VIII | Bratsberg | Skien | 15 189,10 | 99 052 | Telemark |
IV | Nedenes | Arendal | 9 347,99 | 79 935 | Aust-Agder |
X | Lister og Mandal | Kristiansand | 7 264,34 | 81 567 | Vest-Agder |
XI | Stavanger | Stavanger | 9 147,16 | 127 592 | Rogaland |
XII | Søndre Bergenhus | Bergen | 15 606,67 | 135 752 | Hordaland |
XIII | Bergen | Bergen | 13,55 | 72 251 | Bergen, inngikk i Hordaland fra 1972 |
XIV | Nordre Bergenhus | Leikanger | 18 472,48 | 89 041 | Sogn og Fjordane |
XV | Romsdal | Molde | 14 989,61 | 136 137 | Møre, Møre og Romsdal fra 1935 |
XVI | Søndre Trondhjem | Trondhjem | 18 606,24 | 135 382 | Sør-Trøndelag |
XVII | Nordre Trondhjem | Egge | 22 767,81 | 83 433 | Nord-Trøndelag |
XVIII | Nordland | Bodø | 37 598,84 | 152 144 | Nordland |
XIV | Tromsø | Tromsø | 26 246,10 | 74 362 | Troms |
XX | Finmarken | Vadsø | 47 385,34 | 32 800 | Finmark, Finnmark fra 1925 |